Jeg har savnet dere
Nå har jeg savnet dere, ass. Vet ikke hvor mange ganger jeg har vært innom og tittet rundt, men så bare trykket meg ut igjen, uten å legge igjen noen spor. Jeg skal ikke unnskylde meg, for det synes jeg er teit, men jeg må innrømme at uten bloggen er det et lite tomrom inni der, som jeg ikke klarer å fylle med noe annet.
Kära gamla Stockholm
I dag var Facebook så snill å minne meg på at det er akkurat to år siden jeg satte meg på toget til Stockholm for å jobbe som «community manager» for et kreativt byrå midt på Stureplan. Jeg hadde ikke noe sted å bo og jeg hadde ingen venner eller bekjente som allerede bodde der. Jeg husker jeg hadde vært hos en negledesigner og fikset meg lange negler, fordi jeg syntes det så proft ut (men egentlig bare endte med at jeg så sykt dum ut når jeg prøvde å skrive på tastatur). Jeg hadde booket meg syv netter på hostell, på et seksmannsrom (kun for jenter). Her er noen ord jeg skrev den 19. januar, 2016:
«Rundt klokken 18 i går rullet toget inn på Stockholm Centralstrasjon og jeg hadde offisielt flyttet til Stockholm. Med et mobilnett som ikke funket endte jeg opp med å ta taxi til hostellet jeg skulle bo på. Jeg må bare si det: verdens stusseligste hostel. På rommet er det tre køyesenger, et låseskap og en lampe. Det er verken nattbordslampe, bord, stol, hyller… det er rett og slett kun det nødvendigste.»
Det skulle ta meg to uker å finne meg et sted å bo, men da jeg gjorde det var jeg overlykkelig. Bare det å ha et eget rom og en stekeovn å lage mat i, var rett og slett himmelsk. Jobben trivdes jeg godt i, og jeg likte arbeidsoppgavene, selv om arbeidstiden 09-18 hver eneste dag ble slitsomt i lengden. Les mer
Det som tapper og det som gir
Nå som jeg er i en prosess av å prøve å finne ut hvorfor jeg er så mye sliten, har jeg også begynt å se på elementer i livet mitt som kanskje kan ha en finger med i spillet. Blant annet har jeg trappet ned på antall avtaler jeg lager. Som jeg har nevnt tidligere kom jeg til et punkt der jeg enten måtte tvinge meg selv ut, selv om jeg egentlig ikke orket, eller måtte avlyse – som tappet mye energi i seg selv.
Jeg har også bestemt meg for å ta en pause fra SnapKollektivet. Selv om det «bare» er en Snapchat-konto, er det mye jobb som ligger bak. Det tar mye energi å ha kontoen, og all organiseringen kan også være ganske omfattende. Jeg synes det er ordentlig koselig å være på kontoen, jeg får snakket med så mange bra mennesker, men jeg kjenner at jeg ikke lenger klarer å gi 100%. Så etter dagen min på førstkommende mandag kommer jeg til å ta en pause på minimum tre uker. Bare for å se om det hjelper.
Samtidig prøver jeg å finne tilbake til de interessene og vanene som gjør meg glad. Som å se på 80- og 90-tallsfilmer, lese bøker ikke bare når jeg skal legge meg, å sitte på kafé og skrive på mine egne greier. Hverdagen har blitt så mye «kontoret og hjemme» og ting jeg må gjøre, at jeg glemmer at det er en hel verden der ute som ikke trenger å tappe energi, om jeg bare tar den i bruk på riktig måte. Jeg har også unnet meg konto på Skillshare, et «online learning community» med en haug diverse nettkurs, sånn at jeg kan lære nye ting på den måten jeg liker best: ved å se på videoer.
Det første kurset jeg skal ta? Drawing as Self Discovery ♥︎
Hva er det beste du gjør for å ta vare på deg selv?
En alkoholfri januar
Godt nyttår ? Jeg håper dere hadde en kjempefin feiring og gjorde akkurat som dere følte for selv?! Personlig synes jeg nyttårsaften er en utrolig overvurdert festdag, så jeg ble sjeleglad da noen venner foreslo at vi skulle dra på hyttetur i stedet for å bli i Oslo. Vi endte opp med å være 18 stykker, og det ble tre kvelder på rad med piker, vin og sang hele veien, så du kan trygt si at det er blåtirsdag å være tilbake på jobb i dag. Selv om det er litt godt også, å komme tilbake til hverdagen (som ikke minst betyr at vi også går mot lysere tider igjen).
For en liten stund tilbake bestemte jeg meg for at min januar skulle være alkoholfri. Ikke bare for å spare penger, men også for å ta bedre vare på meg selv. Jeg har mast sånn om hvor sliten jeg er, men har likevel ikke sluttet med den ene vanen som mest sannsynlig er en stor årsak til den lave energien: alkoholen. Jeg blir både sliten og fyllesyk av alkoholen, men har også i det siste kjent på en slags uro i kroppen, en uro jeg ikke vet hvor kommer fra og som jeg ikke klarer å bli helt kvitt.
Selv om alkoholfri januar kanskje er den største klisjeen i boka, skal jeg altså kjøre på. Jeg vil heller bruke tiden min på andre ting, som å blogge, lese, gå tur, dra på biblioteket, trene, se film. Det er så mye annet jeg kan gjøre med den ekstra tiden, og ikke minst gleder jeg meg til å ikke tilbringe hele helga på sofaen fordi jeg var ute kvelden før. Jeg gleder meg til mer energi, mer produktivitet, mer fokus på en sunn hverdag.
Jeg vil også gjøre dette for å se om jeg kan. Det har liksom blitt en del av livet det der å gå ut hver helg, og jeg begynner rett og slett å bli skikkelig lei. Så vi prøver. Alkoholfri januar fra og med nå.