2017 ble et . . . rart år. Det skjedde mye fint, men jeg var også mye sliten, og klarte ikke helt å fokusere på tingene jeg ønsket. Jeg gleder meg til et nytt år i 2018, med nye mål og nye muligheter, men enn så lenge kan vi jo mimre tilbake på året som har gått, og se hva som egentlig skjedde!
Det finnes mange som hater på nyttårsforsetter, men ikke jeg. Jeg elsker tanken på nye begynnelser, nye muligheter, nye grunner til å sette seg nye mål. Og i år har jeg mange. Året 2018 skal bli året der fokuset er meg og mitt. Jeg skal selvfølgelig jobbe og gjøre det så godt jeg kan der, men jeg skal gjøre det fordi det er bra for meg og min karriere. Jeg skal ikke slite meg ut for noen andres drømmer, jeg skal bruke det for alt det er verdt for å kunne oppnå mine egne.
2017 var et år med både oppturer og nedturer. Jeg flyttet hjem igjen fra Stockholm, startet i ny jobb, lanserte Bloggbar, fikk hund. Mye å være takknemlig for. 2017 var også også året jeg gikk på en skikkelig smell, både når det kom til energien og økonomien. Og begge disse henger fortsatt igjen. Derfor blir 2018 året der jeg skal bruke mer tid på tingene jeg liker å drive med og mindre tid på for eksempel festing. Dette vil nok ha stor virkning på både energinivået og lommeboka.
Når det kommer til penger, skal 2018 være et skikkelig spareår. Og da mener jeg ikke at jeg skal spare masse penger for å kunne kjøpe leilighet, men spare masse penger så jeg kan betale ned gjeld og andre ting. Vi skal sette oss et månedlig matbudsjett og handle i større bolker, jeg skal ha hvit måned i januar for å kickstarte en litt roligere livsstil, jeg skal slutte å kjøpe take away-kaffe og andre kjappe billige utgifter som fort blir dyre. Kan dele budsjetter og lignende ved et senere tidspunkt, når de faktisk er satt.
Jeg skal bruke 2018 på å virkelig komme i gang med Bloggbar, og vie både tid og energi til å gjøre det ordentlig. Siden lanseringen i september har jeg lagt så mange planer for den nettsiden, som aldri ble utført. Mye på grunn av dårlig prioritering fra min side. Den siste måneden har jeg vært flink til å ikke lage så mange planer hele tiden (i en periode hadde jeg avtaler hver eneste dag to/tre uker frem i tid, og bare tanken gjorde meg sliten), og det skal jeg fortsette med. Jeg har også blitt veldig flink til å stå opp tidlig på morgenen (vi snakker 05:30, folkens), og det vil jeg også fortsette med – jeg merker jeg får masse ekstra energi ved å kunne dra fra kontoret klokka 15 i stedet for 17.
Og det er egentlig det. Jeg orker ikke sette meg mål om trening og matvaner og slike ting, fordi det er ting jeg burde fokusere på uansett. Jeg vil at 2018 skal bli året jeg fokuserer på mitt eget, som sagt. Å få økonomien på rett kjøl, og få energien opp (og ja, her spiller trening også en rolle).
I 2018 skal jeg rett og slett skrive og spare. Jeg ser flere snakker om noe kalt «Årets ord» («[…] et ord som skal beskrive året ditt, og guide deg gjennom det» – Blogg Bedre), og har derfor bestemt meg for at mitt skal være struktur. Det føler jeg er veldig passende, med tanke på at det nettopp er struktur, fokus og prioriteringer jeg har slitt med i år. Jeg skal prioritere meg selv, strukturere arbeidet og fokusere på målet.
Toppbilde tatt av kollega Ingunn Straalberg: «Carina Behrens & crew».
Jeg kom på at det egentlig veldig sjeldent jeg oppdaterer dere på hva jeg driver med i livet, hvordan hverdagen er og sånn. Jeg er liksom ikke så flink til å slippe dere innpå. Og siden jeg har lyst til å prøve å blogge litt mer stødig (og stadig) tenker jeg at det kan kan være en fin måte å kickstarte blogghøsten på, å fortelle dere litt om hva jeg driver med om dagen.
Det er nå cirka to måneder siden jeg skrev at jeg ville bli et morgenmenneske. Eller, at jeg ville bli et menneske som ikke slumrer halvannen time hver morgen. En av reglene var at jeg skulle stå opp klokken 06:30 hver eneste ukedag, og med unntak av tre dager har jeg faktisk klart det. Mobilen ligger på lading helt på andre siden av rommet (jada, jeg vet mobilen ikke burde lade på natta), og alle dager bortsett fra de tre har jeg klart å unngå å gå tilbake til den veeeldig fristende og varme senga. Nå som dagene blir mørkere og mørkere er jeg redd det vil bli vanskeligere, men jeg har ingen planer om å gå tilbake til hvordan det var, så jeg får bare bite det i meg.
Med Bloggbar går det også fint om dagen, men jeg sliter med å strukturere tiden min, og prioritere riktig. Jeg skrev litt om det, at jeg sliter med å finne en god balanse mellom fritid, jobb og hobby. Men etter å ha bestemt meg for å ha færre planer på hverdagene, og sette opp tid i kalenderen to ganger i uka for å jobbe med eget, vil det nok løsne etter hvert. I tillegg har jeg satt opp et nytt design (da det forrige hadde litt for mange småfeil), som jeg håper vil inspirere meg til å jobbe med siden enda mer.
Jeg jobber fortsatt i Inbound Group, som konsulent, og her har jeg vært i ni måneder allerede. Prøvetiden er over, og jeg kan stolt si til folk at jeg har fast jobb. Jeg lærer noe nytt hver eneste dag, og selv om jeg var usikker til å begynne med – om konsulentlivet ville være noe for meg – trives jeg mer og mer, samt blir mer selvsikker i rollen. Det er utrolig deilig å kjenne at de små tingene og problemstillingene som før stjal nattesøvnen og gjorde meg stressa, ikke lenger har den samme makten over meg. Er det ikke deilig når du får håndfaste bevis på at ting faktisk blir enklere med tiden? Det synes jeg.
Forresten, kanskje skal jeg skrive litt om hva jeg faktisk jobber med på et tidspunkt?
Legger ved en låt som en kollega tipset meg om, som har endt opp med å bli høstens litt merkelige soundtrack. Litt sånn «70s psykedelisk rock» møter Midtøsten:
Til og med i det våteste, kaldeste landskapet finnes inspirasjon. Det er noe ved det melankolske på høsten som gjør meg mer… romantisk. Ikke sånn, «jeg vil kysse på kjæresten min mens alle andre på bussholdeplassen står kleint og ser på»-romantisk, men sånn, «jeg vil sitte hjemme alene med et glass rødvin og jazz på høyttaleren og stearinlys som lukter billig vanilje mens jeg skriver fine setninger»-romantisk.
Skjønner du hva jeg mener?
En gang i uken setter jeg meg ned med en kollega og snakker om blogg og nettside – vi kaller det bloggchat. Vi har til og med satt av fast tid i kalenderen. Han har også nylig startet et nettmagasin, dog med et helt annet fokus, og vi har vært hverandres støttespillere siden begynnelsen. Det er utrolig godt å ha noen å snakke med som kjenner på de samme problemstillingene og utfordringene, som jeg kan kaste ball med og få tilbakemeldinger fra.
Etter at jeg startet Bloggbar, har jeg merket meg at struktur og balanse er den største utfordringen for meg. Spesielt siden jeg i tillegg har en personlig blogg der leserne forventer noe helt annet. Spillereglene for nettside og blogg er ulike. Det er vanskelig å finne den gyldne middelvei.
Jeg synes det er vanskelig å ta meg tiden til å faktisk gjøre det tunge arbeidet det er å drive en nettside. I hverdagen lager jeg notorisk for mange avtaler med venner og bekjente, og både hverdager og helgedager blir ofte fylt opp langt i forveien. Så ender jeg opp med å nesten ikke ha noe tid for meg selv og alt som heter blogg og nettside blir lagt nederst på prioriteringslista.
Men fremover har jeg bestemt meg for å lage færre avtaler med folk. Jeg har satt av tid i kalenderen på tirsdager og torsdager til å jobbe med nettside og blogg, og den tiden skal være hellig. Så får jeg heller være spontan de gangene jeg føler for å finne på noe. Og det er min plan for høsten: å bli flinkere til å prioritere, balansere og strukturere. Fokusere på tingene som gir meg energi.