Du ser på:

Samfunn

«Be kind whenever possible. It is always possible.»

Publisert i Samfunn av
Mörda hatet, vær snill - Carina Behrens, carinabehrens.com

Det er alltid travelt når jeg skal hjem fra jobb. Hundrevis, tusenvis, av mennesker som skal av og på t-banen. Tror de er de eneste som vil hjem.

Folk er stressa for å komme seg hjem. Lage mat til familien, kanskje jobbe litt ekstra hjemmefra, rekke å se et par episoder av favorittserien før de skal legge seg og sove, slik at de er klare for å gjenta det samme i morgen.

De ser ikke de andre menneskene rundt dem. De lever i sin egen verden. Det er liten plass til alle andre.

Vanligvis er jeg med de, stressa og opptatt av mitt. Men for en liten stund tilbake var jeg ekstra sliten. Jeg orket ikke å være stressa.

Jeg tasset bortover gangen, dro føttene etter meg, var nesten borte ved trappeoppgangen ved utgangen fra t-banestasjonen, da jeg så en mann som også tasset. Enda saktere enn meg. Han så sliten ut, enda mer sliten enn meg. Som om han har vært sliten i mange år, værbitt av en fest som aldri tok slutt før det var for sent å komme seg ut.

Han var kanskje 50 år, men han så eldre ut. Han bar på tunge poser og da han kom frem til trappa måtte han sette de fra seg. Ta en pause før han skulle begi seg på trappa, som ikke er så lang men lang nok, når du er så sliten som det han var. Han plukket opp posene, men måtte holde seg fast i rekkverket.

Trenger du hjelp, spurte jeg. Ja, sa han, gjerne. Jeg hjalp han med posene opp trappa og spurte hvor han bodde. Det var ikke så langt, jeg bar posene frem til inngangsdøra.

Han fortalte at han hadde så vondt i benet, han var i en ulykke. Og at søsteren hans hadde vært gift med en nordmann en gang.

Han trengte bare noen å snakke med.

Åpne øynene og vær snille med hverandre. Noen ganger skal det ikke mer til enn å bære poser, for å være et godt menneske.

19. oktober 2016
/

Bli et bedre menneske med disse fem triksene

Publisert i Hverdagen, Samfunn av
Bli et bedre menneske - Carina Behrens, carinabehrens.com

Vi er over syv milliarder mennesker i verden nå. Med så mange folk rundt omkring er det vanskelig å komme overens med alle, det er det ingen som forventer. Men, om bare litt flere av oss hadde vært litt bedre, så hadde det kanskje ikke vært like mye hat, krig og fordervelse i verden. Jeg tror at godhet og snille gjerninger er smittsomt. Så hvorfor ikke spre det rundt? Derfor skal jeg dele noen enkle triks for hvordan du kan bli et bedre menneske.

1. Si takk oftere

I butikken, på restauranten, til kollegaen din, til venninnen din, til kjæresten din, til barna dine, til foreldrene dine. Si takk litt oftere, vis at du setter pris på det andre gjør for deg. Spesielt de små tingene.

2. Vær snill

Smil til fremmede, hold oppe døra til de som kommer bak deg. Gi opp setet ditt til gravide, uføre og eldre. Gi komplimenter til folk, til og med de du ikke kjenner. Ikke ydmyk personen som sjekker deg opp på byen. Ikke vær sint på kundeservicen allerede før du har sagt hva du trenger hjelp med. Ta oppvasken uoppfordret.

3. Ikke bruk negative adjektiver om noen du er uenig med

Ikke kall noen dum, uvitende, egoistisk, stygg eller noe annet ufint, bare fordi du er uenig med dem. Når vi er sinte bruker vi ofte slike ord for å få en reaksjon fra den andre parten, men dette vil bare bidra til enda dårligere stemning. Klisjé, jeg vet, men prøv heller å puste dypt med magen og lytte til det personen har å si. Deretter kom med motargumentene dine og vinn den jævla diskusjonen som en boss ass bitch!

4. Innrøm når du tar feil

Det er aldri for seint å snu! Om du innser midt inni en diskusjon at du har feil, ikke vær redd for å innrømme det. Om noen tar dette som en svakhet, er det dem det er noe feil med.

5. Folk husker hvordan du fikk dem til å føle seg, ikke hva du sa

Så, få mennesker til å føle seg bra, og du vil klare deg helt fint!

Bilde av Iqbal Muakhid.

12. oktober 2016
/

Hvorfor antifeminister ikke liker meg

Publisert i Samfunn av
Hvorfor antifeminister ikke liker meg - Carina Behrens, carinabehrens.com

Jeg er medlem av en gruppe på Facebook som heter «Ordet er fritt – ordet er ditt». Der er det, med mangel på bedre ord, mye dritt. Jeg er, helt ærlig, usikker på hvorfor jeg egentlig er medlem, men det er interessant å diskutere med folk som er så totalt på andre siden av skalaen enn meg selv. I dag våknet jeg til et innlegg kalt Hvorfor mange feminister ikke liker meg. Det var skrevet av ei dame, kanskje bare noen få år eldre enn meg selv, som i tillegg jobber som førskolelærer. Da jeg leste gjennom punktene hennes fikk jeg nesten hakeslepp. Og tro meg, dette var ikke ment det minste ironisk:

Hvorfor feminister ikke liker meg - Carina Behrens, carinabehrens.com

Jeg har så mange innvendinger til dette at jeg vet ikke engang hvor jeg skal starte. Snakk om å generalisere! Jeg har derfor laget min egen liste; hoppet på generaliseringstoget rett og slett (men om du synes den blir for lang kan du hoppe rett ned til sammendraget):

Hvorfor mange antifeminister ikke liker meg:

  • Jeg åpenlyst kritiserer både menn og kvinner når de gjør eller sier noe jeg mener går imot likestilling, for begge kjønn.

  • Jeg bruker ikke mannsjåvinisme som en hersketeknikk.

  • Jeg kritiserer åpenlyst miljøer som skaper mannehat og et forsmådd syn på andre kvinner.

  • Jeg går ikke rundt og føler meg undertrykt i absolutt alle settinger og til enhver tid.

  • Jeg sier ifra om jeg synes en feminist, eller noen andre, ynkeliggjør kvinner og opprettholder gammeldagse samfunnsstrukturer.

  • Jeg er ikke besatt av fitter og mensen.

  • Jeg bruker sminke, farger håret og liker filmer med Disney-prinsesser.

  • Jeg synes porno kan være dritsexy.

  • Jeg har blitt tafset på i fylla, uten å gå amok. Derimot synes jeg ikke tafsing er OK og jeg sier klart ifra om at dette er uakseptabelt. Om denne kvinnen synes tafsing er OK, fint for henne, men det gjør det ikke mer hyggelig, greit eller lovlig.

  • Jeg har våknet opp etter en fyllekule med en ukjent mann uten å tenke at jeg har blitt voldtatt. Om jeg skulle bruke dette argumentet mot kvinner og menn som har opplevd det, er jeg med på det som heter «victim blaming». Å fortelle mennesker som voldtar at dette er greit, så lenge personen er full nok. Og det er jeg ikke med på!

  • Jeg kan sette pris på vakre mennesker, men velger bevisst å ikke nedgradere dem til et objekt ved å tro at dette er alt de er gode for.

  • Jeg liker gentlemen. Jeg liker når menn åpner dører for meg eller spanderer middag, men jeg kan fint åpne min egen dør og betale for min egen mat. Eller åpne døren for en mann og til og med betale for han.

  • Jeg synes Kvinnedagen og 8. mars-toget er kjempeviktig. Men ja, arrangørene kan og burde være flinkere til å slippe til flere syn og meninger. Jeg ber likevel ingen om å suge pikk. VI ER IKKE ALLE LIKE!

  • Jeg tar meg ikke nær av fittevitser i lukkede grupper, men jeg synes det er fornærmende mot kvinner generelt.

  • Jeg har ikke lest Fifty Shades of Grey, så jeg dømmer ingen som likte den (bare litt, men det av litterære grunner).

  • Jeg er fullt klar over at kvinner og menn ikke er biologisk like og aldri kommer til å bli det.

  • Jeg har vært borti like mange gærne kvinner som menn. Jeg tror galskapen er ganske likt fordelt. Dette hindrer ikke foretak fra å gi menn mer lønn og flere fordeler.

Hadde jeg vært av den generaliserende typen hadde jeg sagt at antifeminister ikke liker meg fordi jeg utfordrer deres ideer om hva en feminist er.

Med andre ord, jeg tror antifeminister misliker meg fordi jeg representerer mye av det de har valgt å ikke tro om feminister. At vi kan elske menn, at vi kan ligge med så mange vi vil, at også vi kan kjempe for menns rettigheter når det gjelder visse saker. At vi barberer oss, farger håret og bruker sminke hver dag (kanskje noen av oss litt for mye, til og med). For meg virker det som at veldig mange antifeminister legger absolutt alle feminister i én bås. De tror vi alle er sinte kvinner med mensenblod nedover låra (og ja, noen av oss er det) som hater menn, hater sex og ikke minst: hater alle som er uenige med oss.

Ja, hadde jeg sagt om jeg var av den generaliserende typen. Men det er jeg jo ikke.

10. oktober 2016
/

Om å ikke være flink pike

Publisert i Samfunn av
Flink pike-syndromet - Carina Behrens, carinabehrens.com

Alle snakker om at det er greit å ikke være perfekt, så lenge du gjør ditt beste er det det viktigste og bla bla bla. Jada, det er viktig å prøve hardt, tørre å face your fears, gå ut av komfortsona og så videre. Men, det er viktig å huske på at du ikke trenger å være så forbanna flink heller. Du må faktisk ikke gjøre ditt beste hele tida.

Du trenger ikke å være god på å synge, eller tegne. Du trenger ikke å være flink til å skrive, lage mat eller ta bilder. Du trenger ikke være god på så mye egentlig, så lenge du er fornøyd. Hvis ikke er det bare å øve. Men til og med øvelse gjør deg faktisk ikke nødvendigvis til en mester. Og det er også greit!

Det er mye jeg ikke er veldig god til. Synge? Næh, helt medioker; jeg treffer tonene. Skrive? Tja. Mange som er bedre. Lage mat? Nope. Lærer meg å lage én rett, så spiser jeg den tre ganger i uka. Taco de andre dagene. Selv om jeg ikke er så ekstremt dårlig på disse tingene så er jeg også langt ifra best. Så klart aspirerer jeg til å bli bedre, jeg vil bli så god som jeg kan bli, men jeg trenger ikke være god på så mye. Kanskje bare noen få ting. Jeg synes det er viktigere å være en tålmodig person som er snill med andre. Lykkelig.

Det er viktig å huske at du ikke kan være flink til alt. Og det er helt innafor! Du er bra nok som du er – selv om du ikke er best.

Bilde av Molly Porter.

10. juli 2016
/