Du ser på:

Personlig

En av de dagene

Publisert i Musikk, Personlig av
Today is hard - Carina Behrens, carinabehrens.com

Jeg har ingenting å dele med dere i dag. Det er litt tomt i hodet, som det er noen dager. Dere vet hva jeg mener. Så, i dag deler jeg heller denne sangen. Jeg er en melodiperson, jeg hører melodi før ord, og denne melodien «beskriver» fint hvordan alt føles akkurat i dag. Kanskje er det bedre i morgen.

Until then, masse kjærlighet til dere alle!

15. november 2016
/

3 x 1 2

Publisert i Lister, Personlig av
En liste - Carina Behrens, carinabehrens.com
Tre ting jeg liker

Skrive
Synge
Oppmerksomhet ?

Tre ting jeg ikke liker

Nettroll
Sopp
Donald Trump

Tre fakta om meg

Forholdet jeg er i nå er det lengste for meg
Jeg er dårlig på å pusse brillene mine
Jeg er med på SnapKollektivet

Tre ønsker

At alle mennesker kommer overens
At jeg finner en perfekt jobb i Oslo
At alle liker meg

Tre ting jeg burde

Rydde
Klippe håret
Bidra mer til samfunnet

Tre ting jeg kan

Treffe tonene når jeg synger
Blogging og sosiale medier
Lære med nye dataprogrammer raskt

Tre ting jeg ikke kan

Tegne
Innrede
Mingle

Tre ting jeg ofte snakker om

Film og TV
Blogging
Feminisme

Tre ting jeg ønsker meg

Kaffekanne
Time hos frisør
Uendelig med penger

Tre ting jeg blir rolig av

Musikk
Å reise med tog
Ligge i skje

Tre ting jeg blir stresset av

Passivt aggressive mennesker
Å krangle med noen
Basically, mennesker gjør meg stressa

Tre ting jeg gjorde forrige uke

Kjøpte nye vintersko
Drakk mye alkohol med kollegaer
Var på treningsstudio to ganger

 

14. november 2016
/

Kjære pappa

Publisert i Personlig av
Farsdag - Carina Behrens, carinabehrens.com

Det er farsdag i dag. Jeg har ikke så mye å si om den saken, sånn egentlig. Jeg har ikke verdens beste pappa, som så mange andre i dag, jeg har ikke lyst til å ringe han og gratulere med dagen. Ikke fordi jeg er bitter, jeg er egentlig ikke det, men fordi… fordi jeg ikke har lyst. Kanskje har jeg lyst neste år.

Vi er mange som ikke har perfekte foreldre, og det tror jeg er viktig å huske på. For både små og store kan det være godt å høre at ikke alle andre har den beste, mest perfekte pappaen i verden. Det finnes flere av oss, som ikke har vokst opp i de perfekte omgivelsene.

Jeg fant igjen en tekst jeg publiserte på bloggen for to år siden, 27. februar, 2014, som jeg tenkte jeg kunne republisere, da den fortsatt er aktuell, samtidig som den ikke er det. Når jeg leser disse ordene i dag, ser jeg meg selv som en trist, litt ødelagt jente. Det kjennes ikke sånn nå lenger. Jeg er ikke avhengig av hans bekreftelse lenger, jeg klarer meg fint på egenhånd. Jeg vet hvilke feil han har gjort, og hvilke feil jeg selv ikke skal gjøre.

Denne teksten er sår og vond å lese, men den gjør det klart for meg hvor mye jeg egentlig har vokst. Selv om jeg til tider blir trist av å tenke på det, så gjør det ingenting. Vi har alle våre utgangspunkt, gode eller dårlige. Denne teksten er en påminnelse over hvor tungt det har vært til tider, men også hvor langt jeg har kommet. Jeg må innrømme at jeg er stolt over hvor bra jeg har klart meg. Til tross!

 

Kjære pappa

Jeg fant akkurat ut at du er i nærheten. Du bor her igjen, i samme by. Du bor ikke lenger i söta bror, du bor her, i Oslo. Ikke engang så langt unna meg. Men det veit vel ikke du.

Hvor lenge har du vært tilbake? Jeg hører du ikke er sammen med henne lenger, hun du var sammen med så lenge. Jeg hører hun er syk. Er det alvorlig? Har hun det bra? Har du det bra? Er du ensom?

Om du lurer så har jeg det fint. Jeg klarer meg bra. Jeg jobber, jeg tjener penger, jeg betaler leie og jeg betaler regningene mine. Jeg er glad i øl, og noen ganger drikker jeg den litt for fort, og den gjør meg ekstra glad i noen timer. Vin tåler jeg ikke så godt, den gjør meg tullete. Dette arvet jeg sikkert etter deg.

Hvorfor har du ikke tatt kontakt? Hvorfor er du tilbake uten å ringe? Vil du ikke ha kontakt? Forstår du ikke at det er tungt? Vil du ikke vite hvordan jeg har det?

Pappa, du skulle brukt kondom.

13. november 2016
/

Carina in the making (bilder fra arkivet)

Carina Behrens, carinabehrens.com

Jeg har blogget i ganske mange år nå. I typ 13 faktisk, til eller fra. Jeg har hatt sikkert flere småblogger enn jeg kan telle på to hender, og selv om jeg har vært dårlig til å ta vare på de fleste av dem, så er det noen av de som fortsatt finnes der ute. Godt bortgjemt. Så jeg tok en liten runde i arkivet og fant frem litt gamle bilder, mange som jeg selv ikke har sett på mange år. Det er godt vi utvikler oss med tiden, eller hva?


Oktober 2009. Husker jeg syntes dette bildet var så fint… Kan ikke huske hvorfor.

oktober2009-2

November 2009… Godt å se jeg ikke har endret meg så mye.

Carina Behrens, carinabehrens.com

Februar 2010… Jersey Shore, here I come.

feb2010-4

Mars 2010, jeg tok motekunnskapene mine med meg hele veien til Berlin:

Carina Behrens, carinabehrens.com

Lol, girl got style, i hvert fall… Dette er fra oktober, 2011. Jeg forstår hvorfor folk sier jeg innimellom ser ut som en hyene.

Carina Behrens, carinabehrens.com

Mars 2012. Hyttetur. Savner den lua, men det er bra den ble borte.

smilebear

Juli 2012. It wasn’t all bad.

IMG_0866

September 2012. Elektronisk musikkfestival på en liten øy i Sverige. Øl.

400468_516066595077347_1544219623_n

 

3. november 2016
/

Noen har det alltid verre

Carina Behrens, carinabehrens.com

«Helvetes jævla dritt.»

Det var det det sto på første side av boken jeg begynte å lese i går, «Gjennom natten» av Stig Sæterbakken. Det var så perfekt. Det er akkurat den følelsen jeg går rundt med om dagen, egentlig uten grunn. Jeg er rett og slett litt stusselig, og går for det meste rundt og synes synd på meg selv.

Og så, da jeg lå i sengen for å sove i går, begynte jeg å tenke på alle de som har det verre enn meg. De som har en ordentlig grunn for å være triste, de som faktisk har opplevd noe kjipt, noe som gjør at de ikke er lykkelige. Så lå jeg der og følte meg dårlig fordi jeg følte på at jeg egentlig ikke burde klage. Og så blei angsten verre fordi jeg fikk dårlig samvittighet. Og sånn gikk tankene om hverandre. Lenge.

For, det er alltid noen som har det verre, sant?Det er alltid noen som har det verre.

Men vet dere hva? Det er helt greit. Så klart er det noen som har det verre. Sånn vil det alltid være. Du kan miste en arm, og det vil alltid være noen der ute som har mistet begge. Du kan miste jobben, og det vil alltid være noen som har mistet jobben og i tillegg skal skille seg. Du kan ha 20 kroner på kontoen og må spise havregryn til middag, og det vil alltid være noen som ikke har mat, tak over hodet, rent vann. Du kan brekke en finger, og det vil alltid være noen som bor i USA og muligens får Donald Trump som president.

Dere skjønner poenget. Det er alltid noen som har det verre. Og det er helt greit.

Jeg får lov til å ha det litt kjipt noen ganger, jeg også. Du også.

Det er lov å klage litt i blant, selv om noen alltid har det verre!

20. oktober 2016
/