Du ser på:

Personlig

Jeg vil aldri stå her igjen

Stockholm

Det har begynt å gå opp for meg at stedene jeg besøker, kafeene jeg går til, biblioteket jeg stadig tar en tur innom… Flere av disse stedene ser jeg nå for siste gang. Gatene jeg har gått i, barene jeg har besøkt, menneskene jeg har møtt. Noen av disse kommer jeg aldri til å se igjen.

Dette som har vært livet mitt i nesten ett år er på vei til å viskes ut; én gate, én bar, én person av gangen.

Jeg lurer på hva jeg har oppnådd av å være her. Har jeg lært noe? Om andre, om meg selv? Har jeg blitt et bedre menneske, eller kanskje et dårligere et? Hvordan vil det bli når jeg flytter tilbake, tilbake der hvor tiden har stått stille, vil det bli som før? Vil det bli bedre, eller kanskje dårligere?

Så mange spørsmål jeg ikke har svar på. Hvordan vet jeg at jeg gjør det rette? Hvordan kan en vite at en gjør det rette når en ikke aner hva som vil skje videre, hva som er neste steg?

Rillene i kaffekoppen kjennes ekstra grove mot fingertuppene, snøen som treffer ansiktet ekstra bløte. Lydene, luktene, luften.

Akkurat her vil jeg aldri stå igjen.

Bilde av Jason Briscoe.

11. desember 2016
/

Alene

Publisert i Personlig av
Tobias Hutzler - Carina Behrens, carinabehrens.com

Når jeg er alene titter jeg på mennesker, overhører samtaler mellom mennesker jeg ikke kjenner, fra liv jeg ikke er en del av.

Når jeg er alene tenker jeg alltid for mye, på alle tingene jeg sa og ikke sa, alle blikkene jeg fikk og hva de betyr.

Når jeg er alene piller jeg meg i nesa, klør meg i rumpa og raper høyt.

Når jeg er alene ser jeg på TV og film, leser bøker og artikler, alt for å slippe å være kreativ selv.

Selv om det er det jeg vil mest av alt.

Når jeg er alene hører jeg på musikk som får meg til å drømme.

Jeg liker å være alene. Jeg setter pris på det. Å være i Stockholm i elleve måneder har gitt meg masse alenetid. Men, det må ikke forveksles med ensomhet. Jeg liker å være alene, men jeg liker ikke å være ensom. I Stockholm er jeg ganske ensom. Jeg er mye alene, og noen ganger er jeg også ensom. Noen ganger er jeg ensom, men ikke alene.


Dette innlegget var en del av temautfordringen jeg er med på. Temaet for uken har vært når jeg er alene.

De andre bloggerne som er med i bloggutfordringen:

Milla ⍭ NadiaMartine ⍭ MarieLise Lotte ⍭ CarolineLuisaStineJuneKineIngvild ⍭ June ⍭  Caroline

Bilde er hentet fra Tobias Hutzlers utstilling av skulpturer satt sammen av ekte mennesker.

10. desember 2016
/

Lyden av et liv

Publisert i Musikk, Personlig av
Soundtrack, lyden av et liv - Carina Behrens, carinabehrens.com

Jeg rakk ikke å blogge forrige ukes tema i temautfordringen, så den kommer i dag i stedet. Tema: Soundtrack for en dag i livet ditt. Jeg kjører heller: livets soundtrack. På en måte. Her er noen sanger som har betydd mye for meg på én eller annen måte.

Dette er sånne utfordringer som setter følelsene i sving, ikke på grunn av musikken men fordi jeg blir påminnet hvor lite jeg husker. Hukommelsen min er helt forferdelig og jeg vet ikke om det er fordi jeg har dårlig hukommelse eller fordi jeg fortrenger visse tidspunkt. Kanskje en blanding av begge deler.

De andre bloggerne som er med:

Milla ⍭ NadiaMartine ⍭ MarieLise Lotte ⍭ CarolineLuisaStineJuneKineIngvild ⍭ June ⍭  Caroline

5. desember 2016
/

Depresjon er ikke et valg

Publisert i Personlig, Samfunn av
Depresjon er ikke et valg - Carina Behrens, carinabehrens.com

galadarling-joyI dag tittet jeg gjennom Instagram-feeden min da jeg kom over dette bildet. Jeg likte det først, men i det jeg begynte å tenke litt mer over hva det faktisk står, så avlikte jeg. Bildet ble lagt ut av en blogger jeg har sett opp til lenge, Gala Darling. Hun fremmer noe hun kaller Radical Self Love, som jeg synes er et veldig fint konsept i utgangspunktet. Under IG-bildet skriver hun: «… So why not decide that you deserve to feel joyful? Happiness is not a myth or an impossible struggle. It’s a real state that we can access at will, but we can only get there when we focus on the right thoughts and take positive action! I know how easy it is to get stuck in a loop in your own head, believe me. But next time you feel hopeless, instead of dwellung, ask yourself, «What ACTION can I take to change how I feel?’ Then make a micromovement towards it. It really is that simple. I believe in you, and in me too.»

Og da blir jeg litt sånn oppgitt, fordi at nei, it really isn’t that simple. Depresjon er ikke et valg!

Jeg vet hun mener vel. Jeg vet hun mener å komme med et godt tips til alle de som føler seg triste og nedstemte, fordi det har funket for henne. Problemet er at det som funker for én person, ikke nødvendigvis funker for en annen. Når hun da får det til å høres så enkelt ut, «hvorfor ikke bare velge at du fortjener å føle glede», kaster hun alle de som ikke klarer dette under bussen. Hun får det til å høres ut som at vi ikke prøver hardt nok. Vi må bare bestemme oss, ikke sant?

Jeg prøver. Jeg drar på jobb, jeg snakker med folk, jeg avlyser ikke planer (som regel). Dette pleier, om noe, å gjøre det verre. Jeg føler meg isolert, jeg føler at alt jeg sier blir dumt, at folk synes jeg er rar. For meg funker det ikke å prøve hardere. For meg funker det å vente. Vente til det går over. For det går alltid over, det blir alltid bedre, men…

…det er ikke fordi jeg velger at det skal bli bedre.
30. november 2016
/