Du ser på:

Skriving

Enkle skriveregler for den skriveglade

Publisert i Skriving av
Enkle skriveregler for den skriveglade - Carina Behrens, carinabehrens,com

Fra gårsdagens saftige innlegg til noe langt tørrere. Skriveregler slash tips. Yay!

Jeg var lenge den irriterende personen som rettet på folk i kommentarfelt og sånn, om noen skrev feil. Det tok ikke lang tid før jeg forsto at det bare var motbydelig gjort, og at ingen tok det som det velmenende tipset det var… Så derfor kan jeg ta det her i stedet, noen av de skrivefeilene jeg har merket meg gjentas oftest, samt noen gode tips som kanskje kan gi teksten det lille ekstra!

Og for all del, jeg gjør også feil (som å starte en setning med og), dette handler kun om å dele kunnskap og håpe at noen drar nytte av det! Bare en liten ansvarsfraskrivelse, der altså. Men ja, la oss komme i gang. Her har du noen enkle skriveregler og tips som kan være til nytte!

Snakk direkte til leseren

Så fremt det lar seg gjøre, skriv alltid «du» eller i stedet for «en» eller «man». Dette gjør at leseren vil føler at du snakker direkte til h*n. Dette gjør det også mer sannsynlig at leseren leser videre – og huske det de leser bedre.

Ikke sammenligne så mye

Urovekkende mange bruker «i forhold til» feil, i forhold til når de skriver. Jeg gjorde det nettopp selv. Fordi «I forhold til» betyr «sammenlignet med», ingenting annet. Så, nesten gang du er fristet til å bruke «i forhold til» i forhold til hvordan du snakker (feil igjen), tenk på om du også kunne brukt «sammenlignet med». Om det ikke går, dropp «i forhold til»:

Et eller ett hus?

En/én og et/ett er en skriveregel mange ikke kan eller tenker over, men som egentlig er ganske enkel. Den går rett og slett slik: om poenget ditt er å poengtere antallet av noe, så skal det være én eller ett. «Hun hadde bare én bolle,» eller «hun hadde bare ett kort igjen». Om fokuset derimot er bollen eller kortet, da skal det være en eller et.

Særskriving

Særskriving (at du deler et ord som egentlig skal skrives som ett ord) og orddeling (at du legger til bindestrek i ord som egentlig skal skrives som ett ord) er et problem mange nordmenn har når de skriver. Dette kommer av den sterke påvirkningen fra engelsk. Men den absolutt enkleste regelen, som hjelper meg aller mest når jeg er usikker, er denne:

Si ordet høyt for deg selv. Sier du ordet sammenhengende, altså som ett ord? Da skriver du det også i ett ord. Om du tror det skal skrives i to eller flere ord, prøv å legge til en pause mellom ordene. Høres det naturlig ut? Kjempe gøy eller kjempegøy?

Del ordene når du må

Det finnes også ord mange av oss setter sammen til ett ord som skal være flere! Noen eksempler:

Selvom = selv om, ihvertfall = i hvert fall, etterhvert = etter hvert.

Men, for å være ærlig, her har jeg faktisk ikke noen regel til deg. Blant annet googler jeg «ifølge» og «i følge» minst én gang i måneden, for å se om det skriver i ett eller to ord (svaret: det spørs på meningen bak).

Så dagens siste tips får være dette: Google er din beste venn (bestevenn?)!

Har du noen gode skriveregler eller du vil dele med oss andre?

Bilde av Álvaro Serrano.

11. oktober 2016
/

Frykten for å skrive

Publisert i Skriving av
Frykten for å skrive - Carina Behrens, carinabehrens.com

For en liten stund siden, det er ikke lenge siden, satt jeg på kafé med hun jeg bor med. Hun har tidligere publisert fagbøker, men har nå fullført manuset til én roman og er halvveis på sin andre. Vi snakker masse om det å skrive: hun om hvordan det er å skrive, jeg om hvordan det er å tenke på å skrive… Vi satt på kafeen for å skrive og jeg skrev mer enn jeg har gjort på lenge. Jeg mener, kjempelenge.

Men mens jeg skrev klarte jeg ikke å slippe tanken på at alle ordene jeg fikk ned på papiret var dårlige, så jeg la det fra meg og skrev et blogginnlegg i stedet. Et blogginnlegg er enkelt, ufarlig på en måte. Da slipper jeg å måtte bruke fantasien fordi jeg kan skrive om ekte ting. Meg selv. Det faller meg mye mer naturlig å skrive det jeg tenker. Å skrive historier er mye skumlere.

Jeg vet jo, så klart, at om jeg har lyst til å skrive skjønnlitterært så hjelper det ikke å gi opp med en gang det blir vanskelig. Jeg vet at for å bli god må jeg øve, og for å øve må jeg ikke gi opp før jeg har kommet i gang. Men det er nettopp det jeg gjør. Jeg er, som de fleste, min egen verste kritiker, og før jeg i det hele tatt har begynt lar jeg kritikeren stanse meg.

Og det er lett å snakke om frykten for å skrive og frykten for å skrive dårlig, men hva om jeg faktisk er dårlig på å skrive? Det er den frykten som er vanskelig å snakke om. For den er ekte, og det er den som stanser meg fra å i det hele tatt prøve. Blogging er ikke noe problem, å skrive om personlige problemer og egne erfaringer er null stress, men med en gang jeg faktisk må bruke fantasien, det er da det blir vanskelig.

Det hjelper ikke at jeg er sabla god på å lage unnskyldninger for meg selv heller…

Bilde av Gabriel Santiago.

1. mai 2016
/

Oppdatering på NaNo og livet

Vann over hodet - Carina Behrens, carinabehrens.com

Vann over hodet - Carina Behrens, carinabehrens.com
Bildekilde.

God mandag, alle sammen. Har dere hatt en fin helg? Selv jobbet jeg på lørdag. Jeg har tatt på meg noen barvakter på Riksscenen i Oslo for å få inn litt ekstra penger. Skal ikke klage på det når det er DeLillos som står på scenen! Men, på lørdag ble vi som jobbet sittende litt for lenge og ta noen «etter jobb»-øl og jeg tasset inn på soverommet først etter at det var begynt å bli lyst ute igjen. At en aldri lærer, eller hva? Husker noen glimt av at jeg satte på Tina Turner og begynte å synge også. Hva disse folkene må tro om meg vil jeg ikke tenke på engang…

Siden jeg har jobbet en del og vært opptatt med å være fabulous har NaNo-teksten blitt satt i bakerste rekke og jeg henger allerede langt langt bak. I dag og i morgen må rett og slett all fritid bruker på å skrive, sånn at jeg på onsdag har nok ord til å vinne den vinflasken en av sjefene mine lovte meg om jeg klarte å henge med. Altså, på onsdag morgen må jeg ha 16.670 ord. Mangler bare 12.000 nå. Null stress… Tulla. Jeg har tatt meg skikkelig vann over hodet!

9. november 2015
/

1600 and counting – NaNoWriMo

Publisert i Skriving av
NaNoWriMo - Carina Behrens, carinabehrens.com

NaNo-2015-Participant-Banner

Jeg klarte det. Jeg skrev faktisk 1600 ord i dag, det er mer enn enn jeg har skrevet de siste ti årene til sammen, tror jeg. Så jepp, NaNoWriMo er i gang og jeg tror dette kommer til å bli skikkelig gøy og stressende og skummelt. Å skrive 50.000 ord på én måned er ikke bare bare, liksom. Men, det er en utfordring som jeg er veldig innstilt på å klare. Derfor kommer jeg kanskje ikke til å være like aktiv her inne i november som jeg har vært den siste tiden, men jeg kommer nok til å gi livstegn fra meg i ny og ne, når jeg virkelig trenger å IKKE tenke på skriving eller roman i det hele tatt.

Da jeg startet å skrive hadde jeg egentlig ikke så mye planer om hva jeg skulle skrive, jeg hadde rammen rundt historien og jeg visste at jeg ville fortelle den fra flere synspunkt, men jeg har enda ikke noe plot i tankene og jeg vet virkelig ikke hvor jeg vil, så jeg tror mye av den tiden jeg ikke bruker på å skrive må bruker på å planlegge. Men det kan jeg takke meg selv for, som absolutt måtte vente til siste øyeblikk med å begynne å tenke.

Det var alt fra meg for denne gang, ønsk meg lykke til a’, dere!

1. november 2015
/

NaNoWriMo: National Novel Writing Month

Publisert i Skriving av
NaNoWriMo, National Novel Writing Month - Carina Behrens, carinabehrens.com

NaNoWriMo, National Novel Writing Month - Carina Behrens, carinabehrens.com
Bildekilde.

Den 24. oktober, 2011 skrev jeg et innlegg om at jeg skulle være med i NaNoWriMo, den internasjonale skriveutfordringen som går ut på å skrive 50.000 ord i løpet av november. Basically en halvlang bok. I det innlegget skrev jeg blant annet:

For someone who can hardly write 400 words before getting tired of an idea, this will be a very big challenge for me.

Jeg tror jeg holdt ut en halv dag før jeg ga meg, og her er jeg igjen og sier at jeg skal være med – igjen, uten å egentlig ha en god idé eller noe særlig mer tålmodighet enn jeg hadde i 2011. Jeg tror faktisk jeg skrev mer på den tiden enn det jeg gjør nå…

VEL. Ikke noe å gjøre med det nå. Jeg skal være med på NaNoWriMo om det så tar livet av meg (noe jeg tror det kommer til å gjøre). For en som meg, som legger meg rundt 22/23 hver kveld og LIKEVEL slumrer i halvannen time om morgenen, kommer dette til å bli en helt vilt vanskelig utfordring. Men jeg er fast bestemt på å prøve.

Nå må jeg bare komme på noe å skrive om…

Caroline foreslo forresten at vi som skal begi oss ut på denne selvpiningen burde ha en gruppe på Facebook der vi kan støtte og hjelpe hverandre, eventuelt hjelpe å gjemme likene til alle de menneskene rundt oss som ikke forstår hva vi driver med, så jeg lagde en. Join den gjerne her!

Tenker du å prøve deg på årets NaNoWriMo? Hva blir i så fall dine største utfordringer?
19. oktober 2015
/