En ekte prinsesse: Askepott - Carina Behrens, carinabehrens.com

Oss ikke-prinsesser imellom

I disse prinsessedager (gratulerer, England) tenkte jeg at jeg skulle ta opp noe jeg tenker ganske mye på, noe som har endt opp med å bli et irritasjonsmoment (helt sikkert bare fordi jeg ikke har luftet tankene mine om det tidligere): hvorfor er det så mange som velger å kalle barna sine for «prinser» og «prinsesser»?

Jeg har mange bekjente som gjør det, som kan sitte og snakke opp og ned i mente om hvordan det er feil å presse rosa på jenter og blått på gutter og at alle barn bør få leke med det de selv vil leke med og så videre, men… så har de en datter som har blitt kalt ‘prinsesse’ av foreldre og besteforeldre siden før de ble født – er ikke det også å presse et foretrukket kjønn på barna? For det er jo det vi gjør med disse fargene og lekene, og jeg vil påstå det er det samme med slike kallenavn.

Om vi kaller en liten gutt for prins allerede før han vet hva en prins er, sier vi ikke allerede da at vi forventer at han oppfører seg som en? Og IKKE nok med kjønnsidealene, men hva med det faktum at å kalle et barn for prins eller prinsesse setter de «up for failure»? De kan jo aller mest sannsynlig absolutt ikke leve opp til det? For disse barna er jo ikke prinser og prinsesser, de er gutter og jenter.

Jeg var inne på et forum der noen hadde stilt det samme spørsmålet, hvorfor noen velger å kalle barna sine for nettopp det. Da var det noen som svarte: «I tegneserier er prinsene og prinsessene alltid vellykket, vakre og gode. Dermed kaller man barnet sitt ‘det fineste man vet’ – og det er kanskje prins eller prinsesse.» Men i helvete, skal du legge press på barna allerede før de er født at de må være vellykka, vakre og gode? (Greit, må si meg enig med den siste, da.) Er ikke det fineste du vet barnet i seg selv? Fortjener ikke barna å være akkurat det de selv vil være?

Når jeg får barn kommer jeg til å skrive en oppfordring på alle sosiale medier om at vennligst ingen kaller mitt avkom for prins eller prinsesse. Og kommentarene kommer helt sikkert til å ramle inn om at jeg er snerpete og bla bla bla (akkurat som når jeg publiserer noe feministisk).

Jeg sier naturligvis ikke at du ikke skal få lov til å kalle jenta di for prinsesse når hun er gammel nok til å kle seg i krone og prinsessekjole selv, men det er nettopp det, hvorfor ikke vente til de er gamle nok til å bestemme selv hva de vil bli kalt? Hva om hun egentlig heller vil være prins?

Kommentarer

14 kommentarer til “Oss ikke-prinsesser imellom”

  1. Pernille avatar

    Amen! Så så enig!

  2. Maiken avatar
    Maiken

    Fint innlegg. Du er inne på noe veldig viktig der, tror jeg. «Up for failure». Ikke minst at prinsene får lov til å være aktive og springe rundt og heste seg, mens kvinnen er superpen og tynn og bare «hei jeg sitter her på gjerdet mitt og venter». Disney-filmene begynner heldigvis å bli bedre, men reklameverdenen for barn (og hvordan _våger_ noen å rette reklame mot barn) er ikke blitt stort bedre. Dessuten er ikke barn små prinser og prinsesser, de er søte ja, men de er sadistiske mot hverandre og dyr fordi de ikke ennå har lært empati, og sånn går menneskenaturen, ikke veldig prinsete og prinsessete spør du meg.

  3. Caroline avatar

    Jeg er veldig enig! Og dette har jeg tenkt på mye selv i det siste. Også det at jeg ikke skal kommentere klærne til barna, type «Å, så fin kjole», men heller snakke om andre og viktige ting som ikke har noe med utseende å gjøre.

  4. Therese avatar

    Håpet det var dinsey innlegg her jeg :-D hehe.
    men er enig i det meste du skriver , eneste er at prinsen å prinsessa er et kjær navn mange bruker for at i dem sine øyne er de en liten prins eller prinsesse. Jeg ble kaldt for mormors prinsesse å det er noe jeg syns er et koselig minne fra jeg var liten .
    Men jeg forstår poenget i innlegget dit å det er bra du tar det opp :-)

  5. Drea avatar

    Jeg tenkte på AKKURAT det samme her om dagen da ei gammel klassevenninne fødte en nydelig «prins»… :b Fnis! Haha! Godt skrevet, digger deg! Klem.

  6. Reidun Beate avatar

    Åh nå følte jeg meg så sinnsykt truffet. Huff. FIkk helt vondt inni meg nå. Dette har jeg faktisk ikke tenkt over noe særlig.. Jeg kaller jo treåringen min som den lille prinsessen min nesten hver dag. Herregud, hva er det jeg gjør. :( Skal slutte med det fra og med nå. BASTA! Takk for denne øyeåpneren! <3

  7. Malin avatar
    Malin

    hehe, du kan jo bare svare «ånei, det er ikke Håkon som er faren»

  8. Luisa Fernanda del Mar avatar

    WORD! Jeg har aldri kalt den fantastisk nydelige gutten min for prinsen. Venner har gjort det, og jeg lar det passere fordi jeg vet jo at de bare mener godt. Men har også flere ganger bare takket og sagt at min sønn ikke er kongelig med litt glimt i øyet. Og alle vet jo hvor jeg står i den debatten :)

  9. Eira avatar
    Eira

    så utrolig enig. En ting som irriterer meg minst like mye er de som kaller ungene sine for engler. Det blir om mulig enda mer unaturlig enn prins/prinsesse.

  10. Janne avatar
    Janne

    Når jeg får en datter i framtiden så kommer jeg til å kalle henne min lille prinsesse fordi hun vil alltid være vellykket i mine øyne uansett hva :)

    1. Carina Behrens avatar
      Carina Behrens

      Men det er det som er poenget: må hun være prinsesse for å være vellykket? :)

  11. Randi avatar
    Randi

    Det flommer over av flyktninger i Middelhavet, og det er jordskjelv i Nepal… Krig i Syria. Hilsen mor til de skjønneste prinsene i hele verden….

  12. Julianne avatar

    Jeg er forsåvidt enig i det du skriver, men selv kalte jeg mine tantebarn for prins og prinsesse da jeg var yngre, fordi de virkelig var eventyrlige i mine øyne (da tenker jeg ikke Disney-figurer, men type Askeladden-karakterer). Ja, det er mye fokus nå på at jenter skal være rosa prinsesser og gutter blå prinser, men jeg tror faktisk ikke barn tar skade av å bli kalt pring og prinsesse. Det blir noe annet hvis foreldre velger å «barske opp» guttene sine med blått gutterom, gutteklær, lekebiler, verktøy osv, og «feminisere» (er det et ord?) døtrene sine ved å kle de i rosa kjoler, male barnerommet rosa og gjøre sengen om til et slott osv, allerede før barna kan se forskjell på blått og rosa. Igjen, jeg skjønner poenget ditt, men tror ikke barna tar skade av/blir preget av kallenavn som dette, jeg tror det er alt det andre som virkelig bidrar til at jenter og gutter blir behandlet forskjellig. Phuuh, mye babling dette her, men håper jeg fikk frem poenget mitt ;)

  13. […] for så vidt skrevet om dette tidligere, Oss ikke-prinsesser imellom, og vil gjerne høre dine tanker rundt dette med kjønn, farger og leker i […]

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *