Du ser på:

Flytte til utlandet

Kära gamla Stockholm

Carina Behrens, carinabehrens.com

I dag var Facebook så snill å minne meg på at det er akkurat to år siden jeg satte meg på toget til Stockholm for å jobbe som «community manager» for et kreativt byrå midt på Stureplan. Jeg hadde ikke noe sted å bo og jeg hadde ingen venner eller bekjente som allerede bodde der. Jeg husker jeg hadde vært hos en negledesigner og fikset meg lange negler, fordi jeg syntes det så proft ut (men egentlig bare endte med at jeg så sykt dum ut når jeg prøvde å skrive på tastatur). Jeg hadde booket meg syv netter på hostell, på et seksmannsrom (kun for jenter). Her er noen ord jeg skrev den 19. januar, 2016:

«Rundt klokken 18 i går rullet toget inn på Stockholm Centralstrasjon og jeg hadde offisielt flyttet til Stockholm. Med et mobilnett som ikke funket endte jeg opp med å ta taxi til hostellet jeg skulle bo på. Jeg må bare si det: verdens stusseligste hostel. På rommet er det tre køyesenger, et låseskap og en lampe. Det er verken nattbordslampe, bord, stol, hyller… det er rett og slett kun det nødvendigste.»

Det skulle ta meg to uker å finne meg et sted å bo, men da jeg gjorde det var jeg overlykkelig. Bare det å ha et eget rom og en stekeovn å lage mat i, var rett og slett himmelsk. Jobben trivdes jeg godt i, og jeg likte arbeidsoppgavene, selv om arbeidstiden 09-18 hver eneste dag ble slitsomt i lengden. Les mer…

18. januar 2018
/

Jeg vil aldri stå her igjen

Stockholm

Det har begynt å gå opp for meg at stedene jeg besøker, kafeene jeg går til, biblioteket jeg stadig tar en tur innom… Flere av disse stedene ser jeg nå for siste gang. Gatene jeg har gått i, barene jeg har besøkt, menneskene jeg har møtt. Noen av disse kommer jeg aldri til å se igjen.

Dette som har vært livet mitt i nesten ett år er på vei til å viskes ut; én gate, én bar, én person av gangen.

Jeg lurer på hva jeg har oppnådd av å være her. Har jeg lært noe? Om andre, om meg selv? Har jeg blitt et bedre menneske, eller kanskje et dårligere et? Hvordan vil det bli når jeg flytter tilbake, tilbake der hvor tiden har stått stille, vil det bli som før? Vil det bli bedre, eller kanskje dårligere?

Så mange spørsmål jeg ikke har svar på. Hvordan vet jeg at jeg gjør det rette? Hvordan kan en vite at en gjør det rette når en ikke aner hva som vil skje videre, hva som er neste steg?

Rillene i kaffekoppen kjennes ekstra grove mot fingertuppene, snøen som treffer ansiktet ekstra bløte. Lydene, luktene, luften.

Akkurat her vil jeg aldri stå igjen.

Bilde av Jason Briscoe.

11. desember 2016
/

Jeg flytter tilbake (video)

Jeg flytter tilbake - Carina Behrens, carinabehrens.com

Wow, første video på syv måneder. Ikke dårlig, eller hva?

Da jeg spurte dere hva dere ville ha mer av, så var det flere som nevnte nettopp video. Og jeg har tenkt det samme selv, lenge, men har liksom ikke hatt energien til det (samt bra lys). Men, i dag var jeg ute og løp/gikk en lang tur, det var strålende sol ute, og jeg satt inne med noe jeg gjerne ville snakke om. Så, jeg bare kjørte på.

De av dere som følger SnapKollektivet vet dette allerede, men bortsatt fra da jeg sa det der har jeg egentlig ikke snakket så høyt om det. Men nå gjør jeg det, nå skriker jeg det ut av fulle lunger: jeg flytter tilbake til Oslo! Damn, that feels good!

Sjekk ut videoen over for å høre mer om hvorfor, og abonner gjerne på kanalen min, om dere vil ha mer video i fremtiden woho! Håper dere har en strålende søndagskveld, sånn ellers! ♥︎

30. oktober 2016
/

Hva jeg har lært av å flytte til Stockholm

Etter at jeg pakket kofferten og flyttet til Stockholm for snart ett år siden, har jeg lært en hel del om meg selv. I dag tenkte jeg at jeg kunne dele noe av det med dere. De av dere som har bodd i utlandet selv, kanskje kjenner dere igjen i noen av punktene?

  • Å få nye gode venner uten et felles studie eller lignende å lene seg på, som voksen, er vanskelig. Veldig vanskelig.
  • Jeg må ta bedre vare på vennene mine. Jeg har ikke satt stor nok pris på dem.
  • Selv om jeg ikke er så glad i Oslo, så er det Oslo som er hjemme for meg. Borte bra, men hjemme best.
  • Jeg må jobbe hardere for å bli glad i Oslo. Oslo er egentlig ikke så ille.
  • Det er fullt mulig å stirre ti minutter i en vegg av ren utmattelse.
  • Jeg er like rotete i Sverige som i Norge.
  • Jeg er flinkere til å lage mat enn jeg trodde.
  • Selv om jeg liker (les: er avhengig av) mye alenetid, så trenger jeg å ha nettverket mitt rundt meg for å ha det bra med meg selv.
  • Selv om et utested er kult, betyr det ikke at det er morsomt å være der.
  • Jeg har lært at å fryse ned mat er en fantastisk måte å spare penger på. Lag mye, frys ned. Fantastisk!
  • Til tross for at mye av maten er billigere her i Sverige, så er kvaliteten på norsk mat mye bedre. Jeg savner skikkelig Stabburets makrell i tomat ♥︎
For å avslutte, her er noen tilfeldige bilder fra tiden jeg har hatt her i Stockholm så langt.

Stockholm - Carina Behrens, carinabehrens.com Stockholm - Carina Behrens, carinabehrens.com Stockholm - Carina Behrens, carinabehrens.comStockholm - Carina Behrens, carinabehrens.com Stockholm - Carina Behrens, carinabehrens.com Stockholm - Carina Behrens, carinabehrens.com Stockholm - Carina Behrens, carinabehrens.comVår i Stockholm - Carina Behrens, carinabehrens.com

Dette innlegget er en del av en slags temautfordring, men jeg liker ikke å kalle det en utfordring. Det er egentlig bare en gjeng bloggere som får et nytt tema hver uke som vi skal skrive et innlegg om. La oss heller kalle det en temaoppfordring. Eller noe sånt. Temaet for denne uken var «hva jeg har lært».

Andre bloggere som er med:

NadiaMartineMillaMarieTine KatrineCarolineLuisaAnonymIngvildAngela

23. oktober 2016
/

Hvordan ikke være dust når du bor på hostell

Ikke vær idiot på hostell - Carina Behrens, carinabehrens.com

Når du skal ut å reise er hostell en fantastisk måte å spare penger på. Skal du til Berlin for å feste i noen dager eller på venninnetur til London en langhelg, så trenger du ikke noe mer enn et sted å legge hodet om natta.

DERIMOT!

Da jeg flyttet til Stockholm i januar hadde jeg enda ikke funnet noe sted å bo. Jeg satte meg på toget uten et hjem å dra til, og gjorde det jeg måtte for å spare penger. Dermed endte jeg opp med å booke meg et rom på hostell (som endte opp med å bli to uker). Jeg måtte bo på et seksmannsrom, og selv om det aldri var fullt der inne, var det alltid mennesker som kom og gikk. Det hadde kanskje vært kulere om jeg likte fremmede.

Det skal sies at jeg bodde på et særdeles dårlig hostell, og det fantes for eksempel ikke nøkler til dørene. De kunne bare låses innenfra, så i tilfelle gjester skulle komme sent på kvelden måtte du sove med døra ulåst… Jeg lærte meg likevel noen nøkkelting om det å bo med fremmede, og det er visste ting du burde unngå, for å ikke være en dust når du bor på hostell!

Ikke stjel andres mat

På hostellet jeg bodde på var det felleskjøkken. Den første helga jeg var der var det noen som stjal epler og tomater fra meg. Jeg fikk et lite sammenbrudd og endte opp med å sitte i fellesrommet og gråte (det var folk på rommet).

Ikke stirr på folk

Når folk går forbi deg, der du konstant sitter i fellesrommet og ser på TV, konstant, ikke stirr på personene som går forbi. Hver eneste gang…

Ikke stå opp midt på natta og prat

To netter var det en venninnegjeng på tre stykker der. Begge nettene hadde de vekkerklokke på klokken 03 på natta. Da sto de opp for å spise. Tro meg, uansett hvor lavt du prater, så er det ikke lavt nok. Spesielt når den personen dere deler rom med skal på jobb morgenen etter.

Sist men ikke minst, ikke bli forkjøla

Det ble nemlig jeg, og jeg endte opp med å vekke hele hostellet opptil flere ganger hver natt i minst fem netter. Ikke den beste måten å få nye venner på. Jeg lover.

Foto av Loic Djim.

18. oktober 2016
/