De hadde sovet i samme seng så lenge at de ikke lenger lå inntil hverandre. Avstanden mellom dem hadde grodd seg lengre med dagene, og nå lå de i hver sin ende, ikke lenger under den samme lille dyna, men én hver. En liten bevegelse var alt som skulle til for at de våknet. Da lå de der og tittet på hverandre. De smilte ikke. Blikkene var tomme. De tittet på hverandre før de igjen snudde seg hvert til sitt og sovnet igjen. Noen ganger lå en av de våkne lenge, på siden. Tittet i veggen, og lurte på om det var sånn det skulle være. Hadde de ikke vært så feige hadde de kanskje gått vært til sitt for å søke lykken.
Legg igjen en kommentar