Depresjon er ikke et valg

galadarling-joy I dag tittet jeg gjennom Instagram-feeden min da jeg kom over dette bildet. Jeg likte det først, men i det jeg begynte å tenke litt mer over hva det faktisk står, så avlikte jeg. Bildet ble lagt ut av en blogger jeg har sett opp til lenge, Gala Darling. Hun fremmer noe hun kaller Radical Self Love, som jeg synes er et veldig fint konsept i utgangspunktet. Under IG-bildet skriver hun: «… So why not decide that you deserve to feel joyful? Happiness is not a myth or an impossible struggle. It’s a real state that we can access at will, but we can only get there when we focus on the right thoughts and take positive action! I know how easy it is to get stuck in a loop in your own head, believe me. But next time you feel hopeless, instead of dwellung, ask yourself, «What ACTION can I take to change how I feel?’ Then make a micromovement towards it. It really is that simple. I believe in you, and in me too.»

Og da blir jeg litt sånn oppgitt, fordi at nei, it really isn’t that simple. Depresjon er ikke et valg!

Jeg vet hun mener vel. Jeg vet hun mener å komme med et godt tips til alle de som føler seg triste og nedstemte, fordi det har funket for henne. Problemet er at det som funker for én person, ikke nødvendigvis funker for en annen. Når hun da får det til å høres så enkelt ut, «hvorfor ikke bare velge at du fortjener å føle glede», kaster hun alle de som ikke klarer dette under bussen. Hun får det til å høres ut som at vi ikke prøver hardt nok. Vi må bare bestemme oss, ikke sant?

Jeg prøver. Jeg drar på jobb, jeg snakker med folk, jeg avlyser ikke planer (som regel). Dette pleier, om noe, å gjøre det verre. Jeg føler meg isolert, jeg føler at alt jeg sier blir dumt, at folk synes jeg er rar. For meg funker det ikke å prøve hardere. For meg funker det å vente. Vente til det går over. For det går alltid over, det blir alltid bedre, men…

…det er ikke fordi jeg velger at det skal bli bedre.

Publisert

30. november 2016

Personlig, Samfunn

Carina

Stikkord:

Depresjon, Gala Darling, Psyk, Psykdom, Psykisk sykdom, Sykdom

Kommentarer

16 kommentarer til “Depresjon er ikke et valg”

June Åsheim

30. november 2016

Bra du tar dette opp! Er dessverre alt for mange som ikke forstår at depresjon ikke er et valg. Tror også at hun her skrev i beste mening, men det er tungt å få slengt slike tekster i trynet gang på gang. Jeg føle seg ekstra håpløs etterpå.

Svar
1. Carina Behrens
  
  1. desember 2016
  
  Ja, ikke sant? Etter hvert blir man jo litt sånn, hmm, kanskje det stemmer at jeg ikke prøver nok? Og så går man enda mer ned i kjelleren når man forstår at man ikke klarer å prøve hardere :(
  
  Svar
Caroline

30. november 2016

Dette er mangel på kunnskap, noe jeg vil kjempe for ytterligere i fremtiden. Den tankegangen kan fint fungere for de som har en dårlig dag eller en dårlig periode, men depresjon er (som du sier) noe helt annet. Depresjon er en sykdom, ikke et valg. Du kan ikke velge om du vil ha kreft eller ikke, du kan ikke velge om du skal ha depresjoner eller ikke. Jeg tenker at folk som skriver slik kanskje ikke har opplevd hva depresjon virkelig er, eller forveksler det med å være lei seg eller trist. Jeg fikk lys til å skrive om dette selv nå. Takk for at du tar det opp!

Svar
1. Carina Behrens
  
  1. desember 2016
  
  Ja, der sa du det veldig bra. Problemet er at psykiske sykdommer ikke blir tatt like alvorlig som fysisk sykdom. Skriv gjerne om det, har en følelse av at du vil sette ord på det mye bedre enn meg!
  
  Svar
Nadia

1. desember 2016

Enig med Caroline her. Om man har en shitty dag eller uke så kan dette funke, tenker jeg, for å bryte seg ut av et dårlig mønster. Men man bestemmer ikke seg for at en lungebetennelse er over og man bestemmer ikke bare at en depresjon skal ta slutt. Huff, kjedelig for de som faktisk v i r k e l i g sliter med depresjoner å få slikt slengt i trynet.

Svar
1. Carina Behrens
  
  1. desember 2016
  
  Jepp, enig. Å være deppa er en ting, å være deprimert er noe annet.
  
  Svar
Ingvild

1. desember 2016

Godt poeng det der. Jeg synes det er litt vanskelig og komplisert å skulle uttale meg om depresjon etc, og psykisk helse generelt, fordi jeg føler jeg tråkker på tærne til noen uansett hva jeg sier. MEN jeg er delvis enig i deg og delvis enig i det valget Gala snakker om, for hvis jeg tenker meg litt om, så handler jo (det emosjonelle og psykiske) livet mitt om valg? Jeg synes selvfølgelig det er helt tullete å skulle våkne opp en dag og tenke ‘nå velger jeg å ikke være deprimert lenger’ og vips.. meeeeen jeg tenker også at å være bevisst selv og bevisst fortelle seg selv at NÅ velger jeg å …. gjøre noen små endringer, gå på butikken, jeg vet da søren, slike ting, kan være med på å DRA det i riktig retning i hvert fall :D Men hva vet vel jeg.

Uansett kjempeviktig at du tar det opp!

Svar
1. Carina Behrens
  
  1. desember 2016
  
  Ja, jeg forstår hun mener vel, fordi dette har funket for henne. Problemet oppstår når hun skriver at det kun handler om valg. Det stemmer ikke. Å være deppa er én ting, å være deprimert er noe annet. Som jeg skrev, jeg også velger å ikke isolere meg, jeg drar på jobb og jeg avslyser ikke planer, fordi jeg vet det ikke hjelper å isolere meg enda mer. MEN, jeg blir heller ikke fortere frisk av det. Jeg er enig med deg i at en må fortsette å leve og gå på butikken og sånne ting, men for mange som sliter med depresjon hjelper dette svært lite, dessverre.
  
  Svar
2. Gitte
  
  1. desember 2016
  
  Men hvordan vet du at du ikke blir raskere frisk – sammenlignet med alternativet (isolasjon)? Forstår at det ikke nødvendigvis føles raskt, og at det i noen tilfeller går like treigt uavhengig av valgene man tar, men har vanskeligheter med å akseptere med at det har null innvirkning på sannsynligheten for å bli bedre.
  
  Svar
3. Carina Behrens
  
  1. desember 2016
  
  Som jeg skrev: «Jeg føler meg isolert, jeg føler at alt jeg sier blir dumt, at folk synes jeg er rar.» Jeg er helt åpen for at ulike ting funker for ulike mennesker, poenget mitt med denne teksten er at de fleste som lider av depresjon (altså sykdommen depresjon, ikke humøret deppa) ikke kan våkne en dag og bare bestemme seg for at de skal prøve hardere. Bare bestemme seg for at «de fortjener å være lykkelige». Depresjon er en sykdom, på lik linje som fysiske sykdommer, der en ikke kan ønske seg bedre. Derimot går det så klart an å prøve å spise bedre, være fysisk aktiv, slike ting. Men det funker ikke for alle, da det er en sykdom som sitter i hjernen.
  
  Svar
4. Gitte
  
  1. desember 2016
  
  Hei, føler at dette ble helt feil skrevet av meg. Beklager. Jeg har bare nettopp kommet ut av en to-årig fase der jeg har slitt mye med angst, og jeg er sykt inspirert og føler at alt er mulig om dagen. Jeg føler nok et behov for å distansere meg fra tilværelsen der psykdommen tok overhånd, og det var lite jeg kunne gjøre med det. Nå føler jeg at jeg har kontroll, og at valgene mine er betydningsfulle. Men jeg vet det ikke alltid har vært sånn. Jeg vet at depresjon kan ramme mennesker som prøver hardt, og da blir et meningsløst å be dem prøve enda hardere – da blir de gjerne enda sykere. Kanskje litt av problemet er at «lykkelig» eller «happy» er noe som forventes at man strever etter å være, men det er et konsept som ikke gir mening for en del mennesker. Leste Oatmeals «How to be perfectly unhappy» og kjente det var en lettelse å lese et motstykke til alt dette lykke-jaget.
  
  (Du må gjerne slette de tidligere kommentarene mine til dette innlegget. Ble litt revet med.)
  
  Svar
5. Carina Behrens
  
  1. desember 2016
  
  Gitte, du trenger ikke beklage noe som helst, kjære deg. Jeg synes det er kjempefint at du føler deg bra om dagen, og det er LOV å føle at alt er mulig! Jeg tror du har et godt poeng når du sier at det er synd at «lykkelig» har blitt målet. At det ikke finnes en mellomting. Synes den Oatmeal-tegneserien forklarte det veldig bra, så takk for den. Den tar jeg vare på! Og ta vare på deg selv, jeg håper du aldri slutter å føle at alt er mulig :D <3
  
  Svar
Carina Behrens

1. desember 2016

Jeg er enig med deg i at mental trening sikkert kan være forebyggende på et vis, men ikke når man er i det. Er man deprimert som i sykdommen deprimert, så blir man jo gjerne apatisk, og føler ikke noe som helt verken opp eller ned. Som jeg skrev, jeg velger å ikke «skru av» livet når jeg er i mine perioder, men jeg blir ikke raskere frisk av den grunn, dessverre.

Svar
Charlotte

1. desember 2016

Jeg synes det er flott at mennesker kan ha det slik. At de får det lettere, fordi de velger å få det lettere. Men det tror jeg er til sjeldenheten. Jeg gjør som du, jeg står opp, går ut døren, gjør det jeg skal på jobb, stiller på eksamen så forberedt som jeg klarer, og tar en dag av gangen. Noen dager vil jeg aller helst isolere meg, men det hjelper ikke stort. Jeg holder hodet hevet, men det er ikke lett! Jeg hater denne årstiden, for jeg blir så innesluttet og lukket – enda mer trist. Alle sier jeg er så sterk etter alt som har skjedd det siste året, men jeg føler det ikke slik. Og hva vet vell andre? De kan ikke se hva jeg føler på innsiden..? Det er klart at mennesker rundt ønsker det beste for oss og vil hjelpe oss.. Men det er bare tiden jeg føler kan hjelpe meg. Ord er faktisk bare ord, noen ganger.. Tror det er viktig at man passer på en selv, og ikke tenker så mye over hva andre måtte gjøre eller mene. Vi kjenner tross alt oss selv best :-)

Svar
1. Carina Behrens
  
  1. desember 2016
  
  Tusen takk for fin og lang kommentar, Charlotte! Jeg tror vi opplever depresjon ganske likt, vi står på selv om det vi helst vil er å være for oss selv. Men som du sier, det hjelper som regel ikke veldig mye. Sender over en stor klem, og håper at vinteren ikke blir alt for vanskelig <3 Om den blir det, så er jeg her!
  
  Svar
Milla

5. desember 2016

Det Caroline sa passa så sykt bra. For ja, detta va virkelig mangel på kunnskap. Du velge ikje depresjon. Fordi det e ikje et valg. Det e ein sjukdom for pokker. Eg blei faktisk heilt paff nå. Så paff at eg vett ikje ka eg ska sei. Makan.

Svar