Til og med i det våteste, kaldeste landskapet finnes inspirasjon. Det er noe ved det melankolske på høsten som gjør meg mer… romantisk. Ikke sånn, «jeg vil kysse på kjæresten min mens alle andre på bussholdeplassen står kleint og ser på»-romantisk, men sånn, «jeg vil sitte hjemme alene med et glass rødvin og jazz på høyttaleren og stearinlys som lukter billig vanilje mens jeg skriver fine setninger»-romantisk.
Skjønner du hva jeg mener?
Kommentarer
8 kommentarer til “Evening jazz”
Skjønner akkurat hva du mener! Jeg romantiserer søknadsskriving nå med telys og varme croissanter og kaffekoppen min. Liker høsten når den er sånn inne-og-kose-seg-romantisk, jeg.
JA! Lykke til med søknaden.
Iiiik romantisk Carina, I like it <3 <3 <3 Skjønner hva du mener btw, det har ikke helt tatt meg enda, men det hjalp å stikke innom her.
Forhåpentligvis ❤️
Skjønner hva du mener! <3
❤️
Bytt ut rødvinen med cola og jazzen med en eller annen teit serie jeg har sett 1000 ganger, så skjønner jeg hva du mener.
Haha, for å være ærlig er det meg mesteparten av tiden også ?