For første gang siden jeg bestemte meg for å blogge hver dag, har jeg hoppet over en dag. Ingen unnskyldninger, det var utrolig dumt, men jeg glemte det rett og slett. Plutselig satt jeg der på restauranten og ventet på julebordsmaten og kom på at jeg ikke hadde blogget. Og for å si det sånn, da jeg kom hjem rundt 03/04 på natten var det heller ikke noe poeng å skrive noe som helst.
Jeg har rett og slett hatt hjemmehelg, og den har tatt fokuset mitt helt vekk fra alt som må og/eller burde gjøres. Jeg har bare kost meg, nytt å være med de menneskene som kjenner meg best. Det har vært godt for sjela, jeg har ikke følt meg så «som meg selv» på lenge. Nå sitter jeg og venter på toget som skal ta meg tilbake til Stockholm, og jeg kjenner at alt er litt… vemodig. Selv om jeg gleder meg til å flytte tilbake til Oslo, å bo i samme by, samme land, som alle jeg er glad i, så er det noe litt trist over det.
Jeg må lære meg å elske Oslo, og det er ikke lett etter ett år i en metropol. Jeg må ta grep for å gjøre denne byen til min by, til en by jeg kan være stolt over. Jeg vil elske Oslo sånn som Thea gjør, jeg vil våkne hver dag og se frem til å oppdage noe nytt. Jeg vil være sulten på opplevelser på hjemmebane, i stedet for å bare sveve gjennom dager jeg ikke engang klarer å skille fra hverandre.
Og akkurat dette er det bare jeg som kan gjøre noe med. Jeg bare håper jeg finner min greie.
Legg igjen en kommentar