Jeg er medlem av en gruppe på Facebook som heter «Ordet er fritt – ordet er ditt». Der er det, med mangel på bedre ord, mye dritt. Jeg er, helt ærlig, usikker på hvorfor jeg egentlig er medlem, men det er interessant å diskutere med folk som er så totalt på andre siden av skalaen enn meg selv. I dag våknet jeg til et innlegg kalt Hvorfor mange feminister ikke liker meg. Det var skrevet av ei dame, kanskje bare noen få år eldre enn meg selv, som i tillegg jobber som førskolelærer. Da jeg leste gjennom punktene hennes fikk jeg nesten hakeslepp. Og tro meg, dette var ikke ment det minste ironisk:
Jeg har så mange innvendinger til dette at jeg vet ikke engang hvor jeg skal starte. Snakk om å generalisere! Jeg har derfor laget min egen liste; hoppet på generaliseringstoget rett og slett (men om du synes den blir for lang kan du hoppe rett ned til sammendraget):
Hvorfor mange antifeminister ikke liker meg:
-
Jeg åpenlyst kritiserer både menn og kvinner når de gjør eller sier noe jeg mener går imot likestilling, for begge kjønn.
-
Jeg bruker ikke mannsjåvinisme som en hersketeknikk.
-
Jeg kritiserer åpenlyst miljøer som skaper mannehat og et forsmådd syn på andre kvinner.
-
Jeg går ikke rundt og føler meg undertrykt i absolutt alle settinger og til enhver tid.
-
Jeg sier ifra om jeg synes en feminist, eller noen andre, ynkeliggjør kvinner og opprettholder gammeldagse samfunnsstrukturer.
-
Jeg er ikke besatt av fitter og mensen.
-
Jeg bruker sminke, farger håret og liker filmer med Disney-prinsesser.
-
Jeg synes porno kan være dritsexy.
-
Jeg har blitt tafset på i fylla, uten å gå amok. Derimot synes jeg ikke tafsing er OK og jeg sier klart ifra om at dette er uakseptabelt. Om denne kvinnen synes tafsing er OK, fint for henne, men det gjør det ikke mer hyggelig, greit eller lovlig.
-
Jeg har våknet opp etter en fyllekule med en ukjent mann uten å tenke at jeg har blitt voldtatt. Om jeg skulle bruke dette argumentet mot kvinner og menn som har opplevd det, er jeg med på det som heter «victim blaming». Å fortelle mennesker som voldtar at dette er greit, så lenge personen er full nok. Og det er jeg ikke med på!
-
Jeg kan sette pris på vakre mennesker, men velger bevisst å ikke nedgradere dem til et objekt ved å tro at dette er alt de er gode for.
-
Jeg liker gentlemen. Jeg liker når menn åpner dører for meg eller spanderer middag, men jeg kan fint åpne min egen dør og betale for min egen mat. Eller åpne døren for en mann og til og med betale for han.
-
Jeg synes Kvinnedagen og 8. mars-toget er kjempeviktig. Men ja, arrangørene kan og burde være flinkere til å slippe til flere syn og meninger. Jeg ber likevel ingen om å suge pikk. VI ER IKKE ALLE LIKE!
-
Jeg tar meg ikke nær av fittevitser i lukkede grupper, men jeg synes det er fornærmende mot kvinner generelt.
-
Jeg har ikke lest Fifty Shades of Grey, så jeg dømmer ingen som likte den (bare litt, men det av litterære grunner).
-
Jeg er fullt klar over at kvinner og menn ikke er biologisk like og aldri kommer til å bli det.
-
Jeg har vært borti like mange gærne kvinner som menn. Jeg tror galskapen er ganske likt fordelt. Dette hindrer ikke foretak fra å gi menn mer lønn og flere fordeler.
Hadde jeg vært av den generaliserende typen hadde jeg sagt at antifeminister ikke liker meg fordi jeg utfordrer deres ideer om hva en feminist er.
Med andre ord, jeg tror antifeminister misliker meg fordi jeg representerer mye av det de har valgt å ikke tro om feminister. At vi kan elske menn, at vi kan ligge med så mange vi vil, at også vi kan kjempe for menns rettigheter når det gjelder visse saker. At vi barberer oss, farger håret og bruker sminke hver dag (kanskje noen av oss litt for mye, til og med). For meg virker det som at veldig mange antifeminister legger absolutt alle feminister i én bås. De tror vi alle er sinte kvinner med mensenblod nedover låra (og ja, noen av oss er det) som hater menn, hater sex og ikke minst: hater alle som er uenige med oss.
Ja, hadde jeg sagt om jeg var av den generaliserende typen. Men det er jeg jo ikke.
Legg igjen en kommentar