Jeg jobber ni timer om dagen. Jeg er utslitt når jeg kommer hjem fra jobb hver dag, gjerne mellom 18:45 og 19:30. Jeg er med på SnapKollektivet og jeg driver en podkast sammen med Luisa. Jeg prøver å skrive litt skjønnlitterært hver uke og jeg har et lesemål på 24 bøker i år, som jeg allerede ligger langt bak. Jeg gjør mye. Alt for mye, kanskje. Jeg er sliten, uinspirert og sliten – men i går kom jeg over denne artikkelen: How one year of daily blogging changed my life.
Jeg har tidligere lest mange som den, og hver gang blir jeg like imponert og inspirert. Får lyst til å gjøre det samme. Men så er det en stemme inni meg som sier at dét, det ville aldri jeg klart. Jeg har bundet meg til lignende greier før, mange ganger, som jeg aldri har klart å fullføre. For mange ganger.
Jeg har skuffet meg selv så mange ganger at jeg ikke lenger har noen tillit til meg selv, eller at jeg kan nå de målene jeg setter for meg selv. Er ikke det trist? Hver gang jeg leser en artikkel eller ser en video av folk som binder seg til å gjøre noe de brenner for, hver eneste dag, så tenker jeg: så tøffe de er, det hadde aldri jeg klart.
Blogging every day forces you to notice the details of your life.
Forfatteren av artikkelen jeg nevner over skriver at han møtte veggen. Han var uinspirert og utbrent, lei av å jobbe for noe som aldri kom. Han var utslitt og lei. Derfor bestemte han seg for å begynne å blogge hver. eneste. dag. Han skriver blant annet at han ble inspirert av Casey Neistat, som legger ut en daglig vlogg på YouTube-kanalen sin:
Casey sier nettopp det at han har så mye som foregår i livet, at han nedprioriterer å gjøre det han elsker mest: å lage videoer. Han gjør det litt, men ikke nok. Så han binder seg til å lage videoer fra livet sitt, hver eneste dag. Det handler om å ikke klage over den tiden som allerede er tatt, men heller fordele den tiden du faktisk har på de tingene som betyr mest for deg.
Så hva sier dere? Skal vi prøve å blogge hver dag ut året?
For meg handler dette om å legge fra meg den indre kritikeren som alltid forteller meg at det jeg gjør er dårlig, at jeg ikke kommer til å klare det. Kanskje har den stemmen rett. Men, jeg blir jo i hvert fall ikke bedre av å la være å gjøre det?! Dette handler om å bli bedre til å skrive, til å oppdage de små tingene i livet, og til å tro på meg selv igjen. Corny.
Not every post will be great. A lot will suck. You will want to quit. But when you do it, something in you changes.
Så hva er planen min? Jeg har ingen. Denne teksten har jeg hittils endret på 45 ganger. Og den skulle egentlig blitt publiserert i går.
Noe sier meg at dette er en dårlig idé…
Bilde av Gabriel Beaudry.
Legg igjen en kommentar