Taxisjåfør med skumle hensikter og zombiekrig (bøkene jeg leser #3)

Snart er vi allerede halvveis inne i året, og jeg ligger ganske langt bak i årets leseutfordring. Målet var – og er – 24 bøker, men så langt har jeg lest syv. Som jeg har nevnt har jeg vært mye sliten, og lesing har ligget på sisteplass av prioriteringer, men nå trener jeg og tar D-vitamin hver kveld. Forhåpentligvis blir det mye mer lesing fremover. Heldigvis skal jeg også til sol og strand på ferie i sommer og da leser jeg alltid masse. Her er i hvert fall de tre siste bøkene jeg leste og hva jeg syntes om dem:

Kvinner om natten

forfatter: Tove Nilsen | år: 2001 | sider: 206 | goodreads | ★★★★★

Wow. Denne boka bare bygde seg opp og bygde seg opp og den leverte. Det er lenge siden jeg har lest en bok på norsk som jeg likte så godt. Tove Nilsen skriver sånn jeg skulle ønske jeg kunne skrive.

«Kvinner om natten» er spennende og rå, ærlig. Jeg-personen blir bortført til en avsidesliggende hytte av en taxisjåfør. Og så skjer det en hel del. Denne setter virkelig spørsmålstegn ved menneskelige relasjoner, empati og andre følelser du kan føle.

Det eneste som var litt slitsomt var at det ikke finnes et eneste avsnittshopp. Ingen kapitler. Hele boka er skrevet i ett. Det gjør den litt slitsom, og det er vanskelig å legge deg fra deg, men det er helt klart et virkemiddel. Et virkemiddel som funker.

Les den!

Lost Girls (D.I. Kim Stone #3)

forfatter: Angela Marsons | år: 2015 | sider: 425 | goodreads | ★★★★☆

Jeg har skrytt av disse bøkene før, og jeg gjør det igjen. Jeg elsker denne krimserien. Den er så simpel, men likevel så god, historiene er unike og ligner ikke noe jeg har lest før. Jeg trenger ikke snakke så mye om serien, for jeg har allerede gjort det her, men her er et lite sammendrag av Lost Girls, bok nummer tre, hentet fra Goodreads:

Two girls go missing. Only one will return. The couple that offers the highest amount will see their daughter again. The losing couple will not. Make no mistake. One child will die.

Spennende, indeed!

World War Z: An Oral History of the Zombie War

forfatter: Max Brooks | år: 2004 | sider: 342 | goodreads | ★★☆☆☆

Jeg var SÅ glad da jeg endelig var ferdig med WWZ. Selv om jeg likte skrivestilen til Brooks, som klarer å forklare kompliserte ting på en enkel måte, så ble dette alt for monotont for meg. Boken er skrevet i form av intervjuer av diverse mennesker som overlevde zombiekrigen, og selv om dette forteller historien gjennom mange ulike øyne er stemmene deres litt for like, og det ble litt for mye militært for min del.

Jeg liker ikke mangelen på kvinnelige karakterer (jeg holdt på å skrive «sterke» kvinnelige karakterer, men det skal jeg holde meg for god til).

Jeg har holdt på med denne boken så utrolig lenge, og lest opptil flere andre bøker imellom. Jeg syntes det var utrolig slitsomt å stadig vekk måtte bli kjent med nye karakterer, og i det jeg følte at jeg begynte å få et forhold til den personen så var det over på en ny.

Jeg lurer på om dette muligens er en bok som burde leses i «papirversjon», på grunn av oppsettet, men jeg leste den på Kindle og kanskje var det derfor det tok meg så uendelig lang tid å lese den ferdig.