Monthly Archives

mai 2016

Taxisjåfør med skumle hensikter og zombiekrig (bøkene jeg leser #3)

Publisert i Litteratur av
Bøkene jeg leser, leselisten - Carina Behrens, carinabehrens.com

Snart er vi allerede halvveis inne i året, og jeg ligger ganske langt bak i årets leseutfordring. Målet var – og er – 24 bøker, men så langt har jeg lest syv. Som jeg har nevnt har jeg vært mye sliten, og lesing har ligget på sisteplass av prioriteringer, men nå trener jeg og tar D-vitamin hver kveld. Forhåpentligvis blir det mye mer lesing fremover. Heldigvis skal jeg også til sol og strand på ferie i sommer og da leser jeg alltid masse. Her er i hvert fall de tre siste bøkene jeg leste og hva jeg syntes om dem:

Kvinner om natten

forfatter: Tove Nilsen | år: 2001 | sider: 206 | goodreads | ★★★★★

Wow. Denne boka bare bygde seg opp og bygde seg opp og den leverte. Det er lenge siden jeg har lest en bok på norsk som jeg likte så godt. Tove Nilsen skriver sånn jeg skulle ønske jeg kunne skrive.

«Kvinner om natten» er spennende og rå, ærlig. Jeg-personen blir bortført til en avsidesliggende hytte av en taxisjåfør. Og så skjer det en hel del. Denne setter virkelig spørsmålstegn ved menneskelige relasjoner, empati og andre følelser du kan føle.

Les mer…

30. mai 2016
/

Alive

Publisert i Personlig av
Carina Behrens, carinabehrens.com

Carina Behrens, carinabehrens.com

Det er lite som er så pålitelig som min evne til å være superkreativ i en periode for så å ha en periode der jeg ikke orker å bruke hjernecellene den minste lille grad. Det slår aldri feil. Jeg har hatt en periode nå der jeg har vært dødssliten. Jeg jobber, jeg spiser, jeg bæsjer, jeg sover. Og så repeterer jeg. Sånn går dagene, og plutselig har det gått veldig mange dager uten at det har gått over.

Jeg trodde kanskje nå at det var på grunn av den lange, kalde vinteren. Så trodde jeg at det var på grunn av de lange arbeidsdagene her i Stockholm (09-18 hver dag), men når det ikke går over begynner jeg å lure på om det er noe galt. Igjen.

Jeg har vært hos legen flere ganger tidligere med det at jeg stadig er så sliten. De har ikke tatt det helt seriøst, og ingenting har dukket opp på de veldig få blodprøvene de har tatt. De har ikke kommet med noen løsning og heller ikke tips til hvordan vi kan gå videre i å prøve å utrede hva som kan være årsaken. Legene tror nok bare at jeg er lat, og kanskje er jeg det.

Så nå har jeg startet å trene igjen. Jeg har meldt meg inn på SATS her i Stockholm for å se om ikke det kan hjelpe på energinivået, for akkurat nå orker jeg ingenting når jeg først kommer meg hjem fra jobb. Og det er slitsomt i seg selv. Det har kommet til punktet der jeg spiser frysepizza til middag fordi jeg ikke orker tanken på å lage mat. Og orker jeg ikke å lage mat orker jeg i hvert fall ikke å blogge, eller skrive, eller gjøre andre kreative ting. Og det liker jeg ikke! Dermed: grep må taes. Så får vi se hvordan det går!

Har dere noen gode tips til hvordan en kan få bedre energi?
23. mai 2016
/

Frykten for å skrive

Publisert i Skriving av
Frykten for å skrive - Carina Behrens, carinabehrens.com

For en liten stund siden, det er ikke lenge siden, satt jeg på kafé med hun jeg bor med. Hun har tidligere publisert fagbøker, men har nå fullført manuset til én roman og er halvveis på sin andre. Vi snakker masse om det å skrive: hun om hvordan det er å skrive, jeg om hvordan det er å tenke på å skrive… Vi satt på kafeen for å skrive og jeg skrev mer enn jeg har gjort på lenge. Jeg mener, kjempelenge.

Men mens jeg skrev klarte jeg ikke å slippe tanken på at alle ordene jeg fikk ned på papiret var dårlige, så jeg la det fra meg og skrev et blogginnlegg i stedet. Et blogginnlegg er enkelt, ufarlig på en måte. Da slipper jeg å måtte bruke fantasien fordi jeg kan skrive om ekte ting. Meg selv. Det faller meg mye mer naturlig å skrive det jeg tenker. Å skrive historier er mye skumlere.

Jeg vet jo, så klart, at om jeg har lyst til å skrive skjønnlitterært så hjelper det ikke å gi opp med en gang det blir vanskelig. Jeg vet at for å bli god må jeg øve, og for å øve må jeg ikke gi opp før jeg har kommet i gang. Men det er nettopp det jeg gjør. Jeg er, som de fleste, min egen verste kritiker, og før jeg i det hele tatt har begynt lar jeg kritikeren stanse meg.

Og det er lett å snakke om frykten for å skrive og frykten for å skrive dårlig, men hva om jeg faktisk er dårlig på å skrive? Det er den frykten som er vanskelig å snakke om. For den er ekte, og det er den som stanser meg fra å i det hele tatt prøve. Blogging er ikke noe problem, å skrive om personlige problemer og egne erfaringer er null stress, men med en gang jeg faktisk må bruke fantasien, det er da det blir vanskelig.

Det hjelper ikke at jeg er sabla god på å lage unnskyldninger for meg selv heller…

Bilde av Gabriel Santiago.

1. mai 2016
/