Fem minutter med Linn Rosenborg

Mest sannsynlig vil du kjenne igjen Linn Rosenborg som «sinnafeministen» bak bloggen Kommentarfeltet i samarbeid med Nettavisen. Og hun er sinnafeminist – det er derfor jeg digger henne så mye! Linn er den bloggeren jeg vet om som kanskje får mest dritt i kommentarfeltet (spesielt på bloggens Facebook-side) av dem alle, og det kommer av at hun sier ting akkurat som de er. Hun har hisset på seg de fleste nettroll som eksisterer i vårt landstrakte land og fått deilige kallenavn som mannehater, sosialist, nek og psykisk syk. Bli bedre kjent med bloggeren som ikke er redd for noe (bortsett fra lik i mørke tjern): Linn Rosenborg.

Hvordan vil du beskrive deg selv?

Oh, tøff start. Jeg kan starte med å si at jeg er et fyrverkeri av ambivalens. Jeg er selvstendig og sta, men samtidig smertelig avhengig av å ha venner og familie i umiddelbar nærhet. Jeg liker å tro at jeg ikke bryr meg om hva andre tenker om meg men jeg vet at det ikke alltid stemmer. Jeg kan fremstå som tøffere enn jeg egentlig er, samtidig som at jeg stort sett er mye tøffere enn jeg gir meg selv kredit for å være.

Jeg er sjelden sur men blir lett irritert. Jeg er ofte blid men det skal litt til for å lokke frem den dype latteren (men når jeg først ler så er det brutalt). Jeg vil nødig vise meg som svak men er ikke redd for å gråte offentlig. Jeg blir lett beveget og rørt men har nok de dypere følelsene godt låst inn.

En mer klinisk beskrivelse vil være at jeg er 33 år (i dag 4/4 faktisk), oppvokst i Rælingen og bosatt på Sagene. Jeg er utdannet pedagog og jobber som konsulent. Jeg blogger for Nettavisen og turjenter.no, har en dvergdachs og liker alt fra sene kvelder på Grünerløkka til teltturer. Jeg er (selvsagt) feminist, jeg liker høye hæler og alene-kvelder med serier og ullpledd.

Og hvordan vil vennene dine beskrive deg?

Jeg tror (og håper) at vennene mine vil beskrive meg som omtenksom, ærlig, morsom, tøff og snill. Utover det mistenker jeg at noen ville beskrevet meg som sta, litt hissig og prinsippfast. Jeg håper de vil beskrive meg som en som stiller opp uansett.

Du har blitt en slags samfunnsprofil i den norske bloggverdenen. Du skriver om feminisme, skogsturer, innvandring og alt annet mellom himmel og jord, og du får utrolig mye pes for det du skriver. Noen ganger direkte trusler. Hvorfor har nettopp du endt opp som nok en punchingball for Norges frodigste nettroll?

Jeg tror det er så enkelt som at jeg skriver om de temaene jeg gjør. At jeg i tillegg er en ung kvinne tror jeg mange vil oppleve som ekstra provoserende. Jeg er langt i fra den eneste som skriver om dette, og følgelig er det også mange andre som mottar den typen tilbakemeldinger jeg gjør. Det viser bare hvor viktig det er å holde stand.

Du trenger ikke være enig med meg og du må gjerne tenke at jeg er det dummeste brødhuet som noen gang har satt seg ved tastaturet, men du kan ikke kalle meg hore og tilbakestående uansett hvor uenig du er. Da vil jeg skrive om det og synliggjøre i hvor stor grad dette skjer.

Klart mange opplever det som ekstremt provoserende å få sin ytringsfrihet (som de gjemmer seg bak) begrenset av en dum feminist-blogger? Livet er hardt and the struggle is real.

Hva er det som gjør at du fortsetter å blogge, til tross for så mange negative kommentarer?

Fordi jeg liker å blogge. Jeg liker å skrive, jeg liker å reflektere og jeg liker å dele tanker med de som vil lese. Jeg brenner for de sakene jeg tar opp, deriblant netthets og det til tider sinnssyke debattklimaet vi finner på nett, og jeg vil alltid jobbe for å rette fokus mot saker jeg brenner for.

Hva driver du med ellers i hverdagen, når du ikke sitter og prøver å endre holdningene til det norske folk?

Jeg ser latterlig mye på serier, leser, går på konserter og teater og er så mye som mulig med venner og familie. I tillegg til dette driver jeg aktivt med hundesport og gleder meg til blodspor-sesongen starter opp igjen!

Jeg trener med ujevne mellomrom og psyker meg opp til å både trene, date og kline mer i 2016.

Hvorfor trenger vi feminisme i 2016?

Et kort svar på det er at så lenge vi må spørre oss om hvorfor/om vi trenger feminisme så gjør vi mest sannsynlig det.

Den feministiske bevegelsen har oppnådd mye men vi er slettes ikke i mål. Og er det ikke fantastisk når vi er så «godt stilt» i likestillings-Norge at vi kan rette enda mer fokus utover våre landegrenser? Det er mange kvinner i verden som trenger et stadig fokus på likestilling og kvinnekamp!

Nevn tre ting du har lyst til oppnå i fremtiden:

• Få sertifikatet
• Flytte til England for et halvt år for å skrive
• Gi ut to bøker

Hvordan er det å date deg, tror du?

Haha, det aner jeg ikke. Jeg skyr dating som ilden, så.. Kort oppsummert så kan jeg jo konkludere med at det ikke kan være så fett – da hadde jeg ikke vært singel, ey! Neida.

Jeg tror at jeg på den ene siden er veldig enkel å date. Jeg er såpass ærlig at man aldri trenger å lure på hvor en har meg. Samtidig har jeg vært gjennom endel grums som gjør at jeg stiller noen krav til den som eventuelt skal date meg.

Hvis det grunnleggende er på plass så tror jeg at jeg kan være ganske ålreit å date altså. Jeg liker å varte opp for de rundt meg, liker å lage mat til/sammen noen, liker like godt å være på farten som å sløve på sofaen, krever ikke å ligge i skje (kan ikke fordra å være den lille skjeen), syns sex er en veldig viktig del av et forhold og er 100% til å stole på.

Hva er ditt soundtrack for våren (nevn tre sanger om du kan)?

Bare tre?? Det går ikke. Slenger med åtte stykker i stigende rekkefølge:

• Dua Lipa – Be The One
• Alessia Cara – Here
• Kill J – You’re Good But I’m Better
• Don Martin, Jonas Benyoub – Ordfører
• Tommy Tee, N-Light-N, Opaque, Warlocks, Diaz’, Father Blanco – Takin’ ova
• OnklP & De Fjerne Slektingene – Berlin
• A$AP Rocky, Rod Stewart, Miguel, Mark Ronson – Everyday
• Rihanna, Drake – Work
• Silvana Imam – Shhh

Finnes det en bok du leser igjen og igjen?

• Simon Stranger – Mnem
• Nicole Strauss – Kjærlighetens historie
• Jan Wiese – Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede

Hvilken film har påvirket deg mest?

Boys Don’t Cry og My girl.

Siste spørsmål: hva vil du at folk skal vite om deg?

At jeg er verdt tiden det tar å finne ut av hva enn du vil vite om meg.