I går var jeg på Mandagsfilmen på Cinemateket i Oslo, arrangert av FNF (Foreningen Norske Filmfotografer), og filmen som ble vist var tyske «En natt i Berlin» (originaltittel «Victoria»). Jeg har hatt lyst til å se den, men den gikk litt i glemmeboka. Heldigvis kom jeg meg til Cinemateket i går, fordi WOW!
Filmweb beskriver filmen slik:
EN NATT I BERLIN er en film om en jente og en søvnløs natt i en by hun knapt kjenner. […] Etter et besøk på en av byens nattklubber møter hun Sonne og gjengen hans. Victoria og Sonne finner umiddelbart tonen, og klarer nesten ikke slippe hverandre av syne. […] det går brått fra himmel til helvete når en av gutta skylder noen en farlig tjeneste. Natten er helt ute av kontroll.
Dette er kanskje muligens den beste filmen jeg har sett i år og det som gjør den spesiell er ikke nødvendigvis det gode skuespillet (som for så vidt er helt fantastisk) og den originale handlingen (som også for så vidt er helt fantastisk), men måten den er filmet på.
«En natt i Berlin» er nemlig laget i ett take. ETT! Det er altså ingen klipping og ingen juks og det aller kuleste er at mannen som har filmet det hele, og vært ansvarlig for all foto, er norske Sturla Brandth Grøvlen. Og han var der, på Cinemateket, i går (det er han i midten):
Har du lyst til å se en annerledes og intens film så er denne noe for deg. Den starter rolig, men så skjer det bare mer og mer og mer og det utvikler seg til å bli skikkelig spennende. Det som også er spesielt er hovedrollene hadde veldig mye rom til å improvisere mens de holdt på og som Sturla fortalte under praten etter filmen var at de var i karakter hele tiden og at han måtte ta hensyn til hvor de befant seg. De kunne ofte gjøre feil og gå feil og glemme noe, men på en eller annen måte har de fått det til å funke – unnskyld språket – så jævlig bra. Og så er den så sykt PEN å se på:
Jeg vil bare at alle skal se denne filmen, den var helt vill. Jeg elsket, elsket, elsket den. Jeg kan ikke huske sist jeg reagerte lignende på en film (jo, jeg tror kanskje det var da jeg så «Searching for Sugar Man» på kino for noen år siden). Dette er en sånn film jeg kommer til å anbefale til alle jeg møter og mase på dem frem til de hater meg og ser den men så elsker meg igjen fordi den er så bra…
Er du litt mer enn alminnelig interessert i film, da må du se «En natt i Berlin». Jeg kjenner at alt jeg vil er å se denne igjen! Kan du love meg at du ser den?
Musikken er det forresten den tyske komponisten Nils Frahm som står bak, og du er også bare nødt til å sjekke ut disse to helt… magiske (i mangel av bedre ord) instrumentalene:
Legg igjen en kommentar