En natt i Berlin – en filmanmeldelse

13 kommentarer
Film
En natt i Berlin, Victoria - Carina Behrens, carinabehrens.com

En natt i Berlin, Victoria - Carina Behrens, carinabehrens.com

I går var jeg på Mandagsfilmen på Cinemateket i Oslo, arrangert av FNF (Foreningen Norske Filmfotografer), og filmen som ble vist var tyske «En natt i Berlin» (originaltittel «Victoria»). Jeg har hatt lyst til å se den, men den gikk litt i glemmeboka. Heldigvis kom jeg meg til Cinemateket i går, fordi WOW!

Filmweb beskriver filmen slik:

EN NATT I BERLIN er en film om en jente og en søvnløs natt i en by hun knapt kjenner. […] Etter et besøk på en av byens nattklubber møter hun Sonne og gjengen hans. Victoria og Sonne finner umiddelbart tonen, og klarer nesten ikke slippe hverandre av syne. […] det går brått fra himmel til helvete når en av gutta skylder noen en farlig tjeneste. Natten er helt ute av kontroll.

Dette er kanskje muligens den beste filmen jeg har sett i år og det som gjør den spesiell er ikke nødvendigvis det gode skuespillet (som for så vidt er helt fantastisk) og den originale handlingen (som også for så vidt er helt fantastisk), men måten den er filmet på.

«En natt i Berlin» er nemlig laget i ett take. ETT! Det er altså ingen klipping og ingen juks og det aller kuleste er at mannen som har filmet det hele, og vært ansvarlig for all foto, er norske Sturla Brandth Grøvlen. Og han var der, på Cinemateket, i går (det er han i midten):

Sturla Brandth Grøvlen, En natt i Berlin, Victoria - Carina Behrens, carinabehrens.com

Har du lyst til å se en annerledes og intens film så er denne noe for deg. Den starter rolig, men så skjer det bare mer og mer og mer og det utvikler seg til å bli skikkelig spennende. Det som også er spesielt er hovedrollene hadde veldig mye rom til å improvisere mens de holdt på og som Sturla fortalte under praten etter filmen var at de var i karakter hele tiden og at han måtte ta hensyn til hvor de befant seg. De kunne ofte gjøre feil og gå feil og glemme noe, men på en eller annen måte har de fått det til å funke – unnskyld språket – så jævlig bra. Og så er den så sykt PEN å se på:

En natt i Berlin, Victoria - Carina Behrens, carinabehrens.com

Jeg vil bare at alle skal se denne filmen, den var helt vill. Jeg elsket, elsket, elsket den. Jeg kan ikke huske sist jeg reagerte lignende på en film (jo, jeg tror kanskje det var da jeg så «Searching for Sugar Man» på kino for noen år siden). Dette er en sånn film jeg kommer til å anbefale til alle jeg møter og mase på dem frem til de hater meg og ser den men så elsker meg igjen fordi den er så bra…

Er du litt mer enn alminnelig interessert i film, da må du se «En natt i Berlin». Jeg kjenner at alt jeg vil er å se denne igjen! Kan du love meg at du ser den?

Musikken er det forresten den tyske komponisten Nils Frahm som står bak, og du er også bare nødt til å sjekke ut disse to helt… magiske (i mangel av bedre ord) instrumentalene:

Skribenten

Med en bachelor i journalistikk og visuelle medier har Carina klart å forville seg inn i den digitale verdenen, der hun trives best.

13 kommentarer

    • Carina Behrens sier

      Hehe, ja, det er det samme. Det kan nok være du som har rett, at det burde kalles Filmens Hus, jeg har bare fått det for vane å alltid kalle det Cinemateket. Men tror kanskje det er to ulike ting, selv om de holder til på samme sted :P

  1. Sofie sier

    Du har så rett, så rett. Dette er absolutt den beste filmen jeg har sett i år (eller ihvertfall deler førsteplassen med Mad Max: Fury Road), og kan ikke få anbefalt den nok. Så kult at du fikk høre Grøvlen snakke også, hadde absolutt vært interessant å få med seg.
    Snakket han noe om hvordan de øvde på scenen? Med tanke på om det var en del som ble improvisert under selve tagningen? Eller ble det meste av improvisasjonen gjort unna på øvelser?
    Det er en uansett en utrolig achievement!

    • Carina Behrens sier

      Ja, true, Mad Max fortjener også oppmerksomhet!

      Det han sa om øving var at de hadde rundt ti dager på seg for å bli kjent med rutinen og veien og replikkene og alt, men kun tre forsøk på å faktisk filme filmen. Den filmen vi har sett er tredje forsøket. Regissøren hadde fortalt skuespillerne mellom hver gang at de IKKE skulle gjøre eller si akkurat det samme som de hadde gjort de andre gangene nettopp fordi han ville at det skulle se og føles genuint ut. Det skulle ikke føles påtvunget eller innøvd ut. Så mye av det vi ser og hører er ting som aldri sto i manus. Det synes jeg er skikkelig kult :)

      • Sofie sier

        Wow, det er kjempe imponerede! Tenk den skuespillerprestasjonen det er. Hele filmen er jo mesterklasse i filmskapning egentlig, samtidig som den er så spennende at man glemmer det rent tekniske litt mens historien utfolder seg.

        • Carina Behrens sier

          Ja, mesterklasse er ordet, ass! Jeg husker jeg så Birdman, som også jo skal være en film i «ett take» (men de jukset). Da likte jeg det ikke i det hele tatt. Når jeg ser denne ser jeg hvor dårlig de fikk det til i Birdman (og den vant jo faktisk fire Oscar-statuetter) og jeg blir så stolt av at dette er laget av en nordmann!

          • Sofie sier

            Hehe, ja Birdman blekner litt i forhold. Så Birdman før jeg så En natt i Berlin, og hadde en skikkelig herlig kinoopplevelse med den filmen også, men ikke på langt nær så fantastisk som det var å se En natt i Berlin. Så den på Troll i Eske på Cinemateket, og ble sittende å måpe jo lenger ut i filmen man kom uten et eneste klipp!

  2. Brita Melissa sier

    Jeg hadde tenkt meg på Cinemateket men så kræsjet det med et annet arrangement! Uansett, jeg skal se den! Har fått med meg de gode anmeldelsene og din var intet unntak :)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *