Dette er Vopni. Han er en gammel hund som fyller ni år på julaften – du kan kanskje se det på det grå skjegget og de rufsete brynene. Dessuten er han blind på det ene øyet, et resultat av alderdom. Vopni er en fransk bulldog som helt tilfeldig kom inn i livene våre for seks uker siden. I går ble han hentet av sine «ekte» foreldre igjen.
Dere skjønner det, vi har lyst på hund. Mer presist har vi lyst på fransk bulldog. Planen er å vente til våren, siden tid og penger ble et issue denne høsten og vinteren. Men fordi det er fransk bulldog vi har lyst på så er jeg med i en gruppe på Facebook for alle de i Norge som liker franske buller. Der var det for seks uker siden noen som trengte barnevakt for sin lille krabat. Vi sendte en melding om at vi hadde mulighet og lyst og vips, to dager senere sto Vopni på døra.
I seks uker har han bodd hos oss. Han snorker og fiser og sikler og snorker mer, men han har ikke bragt noe annet enn glede og kos (og litt mas) inn i heimen. Jeg kan ikke forestille meg å skulle komme hjem hver dag uten noen som står i døra og logrer med halen og ønsker meg velkommen (samboeren teller ikke).
En hunderase med mer personlighet skal du lete lenge etter og etter oppholdet med Vopni finnes det ingen tvil om hvilken rase vi vil få oss når vi selv skal skaffe oss hund til våren/sommeren. Likevel, det kommer til å være trist å ikke ha Vopni her lenger, han var en skikkelig karakter!
Bilder av meg.
Legg igjen en kommentar