Før jeg så Oscar-nominasjonene bli delt ut, hadde jeg ikke engang hørt om Whiplash. Derfor er jeg veldig glad for at jeg bestemte meg for å se alle Oscar-filmene (og skrive om de), ellers hadde jeg mest sannsynlig ikke fått med meg denne – og det hadde vært fryktelig synd!
Whiplash handler om Andrew Neyman (Miles Teller). Andrew går på det beste musikkuniversitetet i landet. Han spiller trommer og er ikke spesielt unikt på noen måter – bortsett fra at han er et musikalsk geni, men det er det ikke så mange som ser, bortsett fra Fletcher, dirigenten for det beste konkurrerende jazzorkesteret i landet. Men Fletcher (J. K. Simmons) er vanskelig å tilfredsstille og har ikke vanskelig for å si ifra når han ikke er fornøyd. Når læreren fortsetter å pushe Andrew til det ytterste går det etter hvert ut over både fritid, utførelse og psyke.
J. K. Simmons spiller fantastisk som den engasjerte og lidenskapelige jazzdirigenten og han er vel fortjent nominert til beste mannlige birolle. Miles Teller er god, men det er Simmons som fortjener mest ros. Men Miles imponerer veldig når det kommer til noe annet. I filmen spiller han trommer på ordentlig! Han gikk på en slags trommis-bootcamp i to måneder, øvde og øvde og øvde, og ble til slutt så god at han kunne spille kompliserte sanger, som for eksempel Whiplash, som blir gjentatt flere ganger i filmen. Musikken i seg selv er grunn nok til å se filmen. Musikken fikk meg til å lete opp Spotify-lister med den beste musikken fra 30-tallet; ikke hverdagskost.
Det er regissør Damien Chazelle som har skrevet filmen, og jeg vil tørre påstå dette er hans første «ordentlige» film (selv om han tidligere også har vært med på å skrive manuset til The Last Exorcism Part II – og med en 3.9-karakter på IMDb så kan vi vel trygt si han nå har steget i rang).
Oppsummering av Whiplash
Whiplash slo meg egentlig litt ned i bakken. Jeg hadde absolutt ingen forventninger, verken lave eller høye, for jeg visste ingenting om filmen fra før av. Det eneste jeg visste var at den hadde noe med musikk å gjøre. At det var jazz var bare en ekstra fin overraskelse!
Jeg tror ikke Whiplash vinner Oscar-statuetten, for det tror jeg den er for «ny», men jeg kan ta feil. Jeg har tatt feil so many times før. Whiplash er absolutt en imponerende film, og jeg gleder meg til å se hva annet vi kommer til å se fra Chazelle fremover.
Jeg gir Whiplash terningkast 5!
Forresten, se hvilke andre jeg har anmeldt så langt.
Legg igjen en kommentar