Jeg husker da vi møttes. Vi satt oppe hele natten og pratet, spesielt jeg, jeg pratet så mye at jeg ble flau, og du sa jeg bare skulle fortsette. Du spurte om du kunne se meg igjen, og jeg sa ja. Jeg ante ikke hvem du var, men jeg sa ja. Så står vi her. I morgen ville det vært ti måneder siden vi møttes den kvelden. Eller, i morgen er det ti måneder siden vi møttes den kvelden. Ikke at jeg holder telling. Det blir ikke noe jubileum, ingen feiring. Vi klarte det nesten. Om to måneder ville det blitt ett år.
Vi klarte det nesten, men ikke helt.
Legg igjen en kommentar