Jeg sitter på pauserommet på radioen. Tenker på alt jeg har å gjøre, men gjør selvfølgelig ingenting med det; en av ulempene ved å styre egen tid. I stedet sitter jeg her, med bena på bordet, sipper til kaffen som begynner å bli lunken allerede, ser på alle postkortene og plakatene på veggen. Jeg har ingenting her å gjøre, ikke i dag, men jeg er blakk, og kan like gjerne sitte her og jobbe, i stedet for på en kafé der kaffen koster 34 kroner jeg ikke har.
Egentlig burde jeg skrevet artikler, mange av dem, for tre forskjellige medium. I stedet sitter jeg her, men bena på bordet, sipper til kaffen som begynner å bli kald allerede, biter negler mens jeg stirrer på den blanke skjermen foran meg. Hodet er tomt, øyelokkene tunge, neglene korte; en av ulempene ved å styre sin egen tid.
Kaffen er kald nå. Jeg må begynne å jobbe.
Legg igjen en kommentar