Carina

Død og sorg og hvordan vi takler det

Når noen dør, hvordan skal du reagere da? Når noen du kjenner–noen som har vært en stor del av livet ditt i fortiden, noen du pleide å være veldig glad i–dør . . . hvordan skal du reagere da?

Jeg har aldri vært flink med følelser. Enten føler jeg for mye (under depresjonsperioder for eksempel), eller så føler jeg for lite. Jeg klarer ikke å forholde meg til tingene som skjer rundt meg, spesielt når det skjer noe alvorlig. Jeg trekker meg unna, trekker på skuldrene og sier at alt er OK.

Men alt er ikke OK.


Bilde tatt av Rigers Rukaj.

Faren til lillebroren min døde i går. Jeg vet ikke hvordan jeg skal reagere. Det er rart å være så i det, men samtidig stå så utenfor. Han var en stor del av livet mitt i mange år, men siden jeg var fjorten år gammel har jeg ikke hatt noe med han å gjøre, bortsett fra et beskjedent «hei» på gata en gang i blant.

Nå er han borte, og jeg klarer ikke å forstå det, klarer ikke å finne ut av hva jeg tenker om det. Det viktigste for meg er å være der for lillebroren min, men det er ikke lett å vite hvordan jeg kan være der. For hvordan skal jeg kunne tilby hjelp og forståelse når jeg ikke forstår det selv?

Publisert

i

av

Carina

Stikkord:

, , ,

Kommentarer

7 kommentarer til “Død og sorg og hvordan vi takler det”

  1. Siv avatar
    Siv

    Også er det så vanskelig når alle skal være forstå-seg-påere og fortelle deg hvordan du skal reagere, for alle reagerer og takler ting forskjellig. Hjerter fra nord <3

    Svar
  2. Luisa avatar
    Luisa

    Først av alt vil jeg sende dere varme tanker. Selv om man på en måte står utenfor så er man midt oppi det, som du sier selv. Død er noe av det vanskeligste i verden, jeg vet aldri hvordan jeg skal takle det, uansett hvem som har gått bort. Jeg har egentlig alltid bare bestemt meg for å ta et som det kommer på en måte, akseptere de følelsene jeg føler der og da, gråte når jeg vil, le og minnes det gode når jeg føler for det.
    I ditt tilfelle er sikkert det viktigste å være til stede for lillebroren din, det viktigste for han er å vite at du er glad i han og bryr deg om han, det er sikkert godt for han å bare ha dere i familien rundt seg. Tror ikke det er så viktig å forstå, bare å være der og støtte hverandre.

    Svar
  3. Linn avatar
    Linn

    Jeg tror ikke nødvendigvis det er hvordan du er der for lillebroren din som er viktig. Jeg tror mest det er det at du faktisk er der som betyr noe. Om det betyr at du setter deg ned for å se en film sammen med han, om du snakker med han, om dere går en tur sammen eller hva det måtte være, så tror jeg at det som har betydning er at du er tilstede. Da jeg mistet bestefar i romjulen, taklet jeg det hele med å være mye for meg selv. Jeg ble ikke med for å se han en siste gang, og jeg tilbragte hele dager i ensomhet for å unngå å høre for mye. Alle takler sorg på forskjellige måter, og når andre ville snakke om det var ikke jeg veldig villig til å være med. Jeg distanserte meg på en måte fra det hele, og det tok en stund før jeg faktisk klarte å starte med bearbeidingen skikkelig.

    Svar
  4. Christian avatar
    Christian

    Dette var leit å høre, kondolere så mye, kanskje mest til din bror.

    Følelser er ikke en konstant tilstand, de er ikke noe konkret, og de oppleves ulik av forskjellige personer. Vi er nok litt indoktrinert om hvordan vi bør føle oss i diverse situasjoner, men det finnes ingen definitivt fasit. Derfor blir det heller ikke mer riktig eller galt å føle lite eller mye i forhold til andre rundt en. Følelsene dine er nettopp det, de er dine egne, ingen andres.

    Legger her inn et forbehold om et følelsesmessig spekter innen det normale. Det pågår nå en rettsak som belyser et eksempel på et individ utenfor denne normen.

    Det virker som om du er mer opptatt av å være der for din bror enn å sørge over hans far. Det u seg selv tilsier jo hvor dine følelser vender mot. Ikke tenk så mye på hva du skal, bør, burde, må etc osv ol føle og tenke eller hjelpe til med. Bare vær der. Gjør det klart at han kan alltid komme til deg uansett hva. Vis omsorg. Ta hensyn. Lytt hvis han vil prate. Vis at du er glad i ham.

    Det sies år tiden leger alle sår, det er pisspreik. Det er minnet som blir svakere, desverre. Men ting blir gjerne bedre med tiden, selv om det aldri blir helt leget.

    Svar
  5. - Gavin. avatar
    – Gavin.

    Åå, flotte du. Æ oppdaga bloggen din nettopp. Du skriv så bra!

    Lytt til lillebroren din. Det e ikke nødvendig å si så mye, de fleste som sørge har et stort behov av nån som har tid og tålmodighet. De vise det kanskje ikke, men bare det å si til han at du e der førr han å ønske og støtte, det betyr nok mye. Vær gjerne ærlig og si at du e usekker på ka du ska si/gjøre – poenget her e bare at du vise at du bryr dæ og VIL være der. Man sørge selvfølgelig på forskjellige måta. Nån vil være aleina, nån tar på sæ ei maske og late som ingenting – man reagèr forskjellig. Respektèr måten han velg og sørge på, og gjør dæ sjøl tilgjengelig og til stede. Bare pass på at det ikke blir førr mye av det gode.

    Æ sende kjærlighet og mot via internett. <3 Kondolerer.

    Svar
  6. Carina avatar
    Carina

    Tusen takk for fine og støttende ord, alle sammen <3 Jeg setter stor pris på det!

    Svar
  7. Cath avatar
    Cath

    <3 fina!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *