Nå har jeg sett de to første episodene av den nye TV-serien «Grimm» som går på Viasat 4 her i Norge, og la meg si det sånn: det kommer ikke som noen overraskelse at flere av skaperne også står bak serier som «Buffy the Vampire Slayer», «Ghost Whisperer» og «Angel». På notatarket har jeg skrevet «en blanding av Buffy, Charmed og Supernatural», og det er akkurat dét det er; en blanding av serier de fleste av oss har sett flere ganger før. «Grimm» er ikke nyskapende. Den er full av klisjeer og dårlige spesialeffekter (som du kan se på det nederste bildet). Likevel, det er noe ved den som gjør at jeg vil se mer.
Portland detective, Nick Burkhardt, has seen some gruesome crime scenes, but nothing prepares him for the strange visions he begins seeing: seemingly regular people momentarily transforming into hideous monsters. A visit from his only living relative reveals the truth. Nick has inherited the ability to see supernatural creatures, and as a «Grimm,» he is tasked with keeping the balance between mankind and the mythological. A reformed «Big Bad Wolf» becomes his greatest (and also reluctant) ally and confidant. It’s not long before his work as a policeman leads Nick to the criminals he once thought were only found in fairy tales. iMDB.com
«Grimm» er en god blanding av fantasi og krimdrama. Enkelt plot og fordummende manus trekker serien ned noen hakk. Jeg får en følelse av at bakmennene ikke har klart å bestemme seg for en spesifikk målgruppe (som for eksempel «True Blood» har klart veldig bra). De skulle turt å dra historien enda litt lengre, gjort scenene enda litt mer grafiske, og hatt et litt mer voksent språk. Dette er (så langt) veldig lett underholdning, nesten litt feelgood, og jeg kan se for meg at det er fort gjort å gå lei om serien ikke gjør noe mer ut av seg etter hvert. Jeg skal følge med og se om det funker i lengden, det verste som kan skje er at jeg kaster bort tida mi (men det gjør jeg som regel likevel).
Legg igjen en kommentar