Det har begynt å gå opp for meg at stedene jeg besøker, kafeene jeg går til, biblioteket jeg stadig tar en tur innom… Flere av disse stedene ser jeg nå for siste gang. Gatene jeg har gått i, barene jeg har besøkt, menneskene jeg har møtt. Noen av disse kommer jeg aldri til å se igjen.
Dette som har vært livet mitt i nesten ett år er på vei til å viskes ut; én gate, én bar, én person av gangen.
Jeg lurer på hva jeg har oppnådd av å være her. Har jeg lært noe? Om andre, om meg selv? Har jeg blitt et bedre menneske, eller kanskje et dårligere et? Hvordan vil det bli når jeg flytter tilbake, tilbake der hvor tiden har stått stille, vil det bli som før? Vil det bli bedre, eller kanskje dårligere?
Så mange spørsmål jeg ikke har svar på. Hvordan vet jeg at jeg gjør det rette? Hvordan kan en vite at en gjør det rette når en ikke aner hva som vil skje videre, hva som er neste steg?
Rillene i kaffekoppen kjennes ekstra grove mot fingertuppene, snøen som treffer ansiktet ekstra bløte. Lydene, luktene, luften.
Akkurat her vil jeg aldri stå igjen.
Bilde av Jason Briscoe.
Legg igjen en kommentar