Når jeg er alene titter jeg på mennesker, overhører samtaler mellom mennesker jeg ikke kjenner, fra liv jeg ikke er en del av.
Når jeg er alene tenker jeg alltid for mye, på alle tingene jeg sa og ikke sa, alle blikkene jeg fikk og hva de betyr.
Når jeg er alene piller jeg meg i nesa, klør meg i rumpa og raper høyt.
Når jeg er alene ser jeg på TV og film, leser bøker og artikler, alt for å slippe å være kreativ selv.
Selv om det er det jeg vil mest av alt.
Når jeg er alene hører jeg på musikk som får meg til å drømme.
Jeg liker å være alene. Jeg setter pris på det. Å være i Stockholm i elleve måneder har gitt meg masse alenetid. Men, det må ikke forveksles med ensomhet. Jeg liker å være alene, men jeg liker ikke å være ensom. I Stockholm er jeg ganske ensom. Jeg er mye alene, og noen ganger er jeg også ensom. Noen ganger er jeg ensom, men ikke alene.
Dette innlegget var en del av temautfordringen jeg er med på. Temaet for uken har vært når jeg er alene.
De andre bloggerne som er med i bloggutfordringen:
Milla ⍭ Nadia ⍭ Martine ⍭ Marie ⍭ Lise Lotte ⍭ Caroline ⍭ Luisa ⍭ Stine ⍭ June ⍭ Kine ⍭ Ingvild ⍭ June ⍭ Caroline
Bilde er hentet fra Tobias Hutzlers utstilling av skulpturer satt sammen av ekte mennesker.
Legg igjen en kommentar