Jeg flytter tilbake (video)

Kommentarer

11 kommentarer til “Jeg flytter tilbake (video)”

1. 

   Tine Katrine

   30. oktober 2016

   Fin video! Så godt det må bli å flytte hjem igjen. Forstår godt hjemlengselen, selv om det nok også må ha vært spennende med et år vekke. Men er jo sant at borte er bra, men hjemme best. Håper Oslo vil føles stort nok for deg denne gang. Syns det er sååå mye spennende som skjer her, men får nesten ikke dratt på noe selv.

   Svar
2. 

   Victoria

   30. oktober 2016

   Synes det er tøft av deg å være såpass ærlig med deg selv at du velger å flytte hjem igjen til tross for at du kanskje ønsket å komme deg vekk i utgangspunktet. Denne videoen hit home hos meg altså, flyttet til Storbritannia for 3 år siden for å ta bachelor og holder på med master her nå, flyttet først og fremst fordi jeg var så lei av Norge, men nå kjenner jeg litt sug etter å flytte hjem igjen fordi føler fortsatt ikke at Storbritannia er «hjemme», og synes det er utrolig vanskelig å vurdere tanken uten at det føles som et slags admittance of defeat?

   Hehe, dette ble veldig mye tanker på en gang, men jeg vil mest si takk for denne videoen for det er så fint å høre fra andre i lignende situasjoner. Ønsker deg lykke til med flyttinga når den tid kommer :)

   Svar
3. 

   Angela

   30. oktober 2016

   Herlig at du deler på video! :D Masse lykke til med jobbsøkingen og å flytte tilbake. Jeg håper det blir bra å komme hjem igjen også.

   Svar
4. 

   Luisa Fernanda del Mar

   31. oktober 2016

   <3 <3 <3

   Svar
5. 

   Ingvild

   31. oktober 2016

   Shitt du er tøff altså!

   Svar
6. 

   Caroline

   31. oktober 2016

   Elsker video fra deg, Carina <3 Og støtter deg hundre prosent.

   Svar
7. 

   Kristine

   31. oktober 2016

   Kos deg den siste tida i Stockholm og lykke til både med jobbsøking og når du skal hjem! Det er jo helt klart ikke noe nederlag å flytte hjem når det er det man vil – det er jo bare fornuftig! :)

   Svar
8. 

   Martine

   2. november 2016

   Dette var en så fin video, og jeg merker at dette er en avgjørelse som virkelig er veldig bra for deg! Jeg tenker at hvis man er så heldig å ha «rot» en plass, så er det naturlig at det er det man søker tilbake til. Jeg syntes selv det er litt rart å bo her i London, for det føles så innmari midlertidig. Som du sier når du føler Stockholm er et eventyr, samme føler jeg med London. Jeg tenker at jeg skal jo bare studere her og så skal jeg hjem. Hjem til mamma og vennene mine og hunden min og hverdagen hjemme. Men fakta er jo at det er ingen jobber som venter på meg hjemme i lille Bodø. Forhåpentligvis er jeg jo en utdannet journalist og kreativ skribent fra London om tre år, og da kan jeg ikke flytte hjem til Bodø for å jobbe i Avisa Nordland? Det blir for kjedelig. Så derfor er nok ikke London så midlertidig som jeg tenker, men så er det vel nye eventyr som venter på meg når jeg er ferdig her. Jeg tror iallefall at det er superduperviktig å gjøre det som føles rett inni seg, og derfor har jeg advart alle mine venner og familiemedlemmer om at «hvis jeg ikke liker meg i London, ja da flytter jeg hjem igjen». Stockholm har nok vært en utrolig fin opplevelse for deg, og livet ditt i Oslo blir nok noe helt annet når du kommer hjem, kun fordi du har flere erfaringer å lene deg på. Og hvem vet, kanskje det kommer nye eventyr? Lykke til uansett <3

   Svar
   1. 

      Carina Behrens

      2. november 2016

      Takk for så lang og fin kommentar! Jeg forstår også hva du mener med at det kjennes som at London er midlertidig, men om du skal være der i tre år, så kan det jo hende at det går over. Kan se at Bodø kanskje ikke er like spennende å evt. flytte tilbake til da, nei. Men det finnes mange andre byer enn London og Bodø som du kan slå rot i senere, da! Når du skal leve ditt spennende nye kulturelle liv.

      Men ja, som du sier, det viktigste er å gjøre det som kjennes rett. Vi er heldige som har den luksusen å kunne angre oss.

      Vi får nyte mens vi kan, en gang om mange år kommer vi garantert til å savne det ❤︎

      Svar
9. 

   Synne

   2. november 2016

   Du er tøff, Carina! Det krever mot å innrømme overfor seg selv og andre at man lengter tilbake til noe man trodde man var ferdig med, og at man føler seg ferdig med noe man trodde man ønsket. Heldigvis kan vi leve livet vårt akkurat som vi helst vil, fordi vi er så privilegerte, og enhver erfaring er noe man tar med seg videre på veien! Håper vi kan sees når du er tilbake i Oslo, og at det blir helt herlig å komme hjem!

   Svar
   1. 

      Carina Behrens

      4. november 2016

      Ja, du har så rett. Vi er virkelig privilegerte. Jeg angrer ikke på at jeg dro, har lært masse på veien! Og ja, det må vi gjøre! ❤︎

      Svar