Det er lite som er så pålitelig som min evne til å være superkreativ i en periode for så å ha en periode der jeg ikke orker å bruke hjernecellene den minste lille grad. Det slår aldri feil. Jeg har hatt en periode nå der jeg har vært dødssliten. Jeg jobber, jeg spiser, jeg bæsjer, jeg sover. Og så repeterer jeg. Sånn går dagene, og plutselig har det gått veldig mange dager uten at det har gått over.
Jeg trodde kanskje nå at det var på grunn av den lange, kalde vinteren. Så trodde jeg at det var på grunn av de lange arbeidsdagene her i Stockholm (09-18 hver dag), men når det ikke går over begynner jeg å lure på om det er noe galt. Igjen.
Jeg har vært hos legen flere ganger tidligere med det at jeg stadig er så sliten. De har ikke tatt det helt seriøst, og ingenting har dukket opp på de veldig få blodprøvene de har tatt. De har ikke kommet med noen løsning og heller ikke tips til hvordan vi kan gå videre i å prøve å utrede hva som kan være årsaken. Legene tror nok bare at jeg er lat, og kanskje er jeg det.
Så nå har jeg startet å trene igjen. Jeg har meldt meg inn på SATS her i Stockholm for å se om ikke det kan hjelpe på energinivået, for akkurat nå orker jeg ingenting når jeg først kommer meg hjem fra jobb. Og det er slitsomt i seg selv. Det har kommet til punktet der jeg spiser frysepizza til middag fordi jeg ikke orker tanken på å lage mat. Og orker jeg ikke å lage mat orker jeg i hvert fall ikke å blogge, eller skrive, eller gjøre andre kreative ting. Og det liker jeg ikke! Dermed: grep må taes. Så får vi se hvordan det går!
Legg igjen en kommentar