Monthly Archives

november 2016

Låt mig skryta om några tjejer

Publisert i Inspirasjon av
SnapKollektivet - Carina Behrens, carinabehrens.com

Jeg tror de fleste av dere har fått med dere at jeg er med på noe som heter SnapKollektivet på Snapchat. Vi er en gjeng jenter aka. bloggere, som har gått sammen om en konto der vi snakker om alle mulige slags tema. Dette med det håp å vise at hverdagen kan være både fin og mindre fin, på godt og vondt, og forhåpentligvis dermed bidra til et mer åpent og inkluderende samfunn.

Det er noen fantastiske jenter som er med på prosjektet (inkludert meg selv, hehehe), og jeg kom på at jeg aldeles ikke har skrytt nok av dem. Så jeg tenkte jeg kunne skrive noen ord om disse jentene jeg så tilfeldig og heldigvis har fått blitt kjent med via SnapKollektivet ❤︎

SnapKollektivet - Carina Behrens, carinabehrens.com

Luisa

Jeg skulle ønske jeg hadde hennes engasjement. Å høre Luisa snakke om noe hun engasjerer seg i og interesserer seg for er helt fascinerende, og utrolig interessant! Jeg føler at jeg lærer noe nytt av henne hver dag, og jeg skulle ønske jeg brant for noe sånn som hun gjør.

Milla

Jeg skulle ønske jeg hadde hennes kjærlighet. Ingen er så genuint gode og medmenneskelige som Milla! Og den latteren, herregud, smelt! Sønnen hennes er heldig som har henne som mamma. (Og, må jo nesten nevne talentet hennes også, for noen bilder og for noen tegninger!)

Linn

Jeg skulle ønske jeg hadde hennes mot. Linn har virkelig gått ut av komfortsonen ved å prate om både psykdom og partnervold. Hun er en av de modigste jeg vet om, og en av Norges viktigste feministstemmer i dag!

Lisa

Jeg skulle ønske jeg hadde hennes dyrehjerte. Det er lenge siden jeg har møtt noen som er så glad i dyr som Lisa. Hun har både kunnskapen og hjertet på rett sted, og jeg har lært masse om dyrs rettigheter og urettferdigheten som skjer med dem. Dere vet, sånne ting mange av oss dessverre lukker øyne og øre til.

Tine Katrine

Jeg skulle ønske jeg hadde hennes ferdigheter. Tine Katrine er utrolig dyktig på både å ta bilder og å skrive. Første gang jeg kom over Tine Katrines blogg var for et eller to år siden, under NaNoWriMo. Jeg tror ikke hun vet det, men hun var en stor motivasjon for meg back then. (Selv om jeg til slutt ikke klarte å fullføre.)

Thea

Jeg skulle ønske jeg hadde hennes språk. Jeg slutter aldri å bli imponert, og litt misunnelig, når jeg leser tekstene til Thea. Hun kan få den minste lille ting til å høres romantisk og sårt ut. Beskrivelsene hennes får meg til å drømme meg bort, til og med i Oslo.

Lise Lotte

Jeg skulle ønske jeg hadde hennes attitude. Lise Lotte er ei skikkelig tøff dame med bein i nesa. Jeg får inntrykk av at hun ikke bryr seg mye om hva andre synes, og det er et trekk jeg virkelig misunner hos folk! Unner dem, så klart, men også misunner.

Marie

Jeg skulle ønske jeg hadde hennes kreativitet. Altså, det Marie klarer å få ut av sosiale medier og tekst er ganske imponerende. Ingen kunne klart å gjøre en bank så underholdende som henne!

+

Ikke minst må jeg nevne fine Caroline og Karen Anna som begge var med fra start, men har valgt å ikke være med lenger. Hadde det ikke vært for dem, hadde vi ikke vært det SnapKollektivet vi er i dag ❤︎

Sånn, der fikk jeg spredd litt positivitet ut i verden. Jeg håper dere følger dem alle sammen, og ikke minst at du sjekker ut SnapKollektivet om du ikke allerede har gjort det. På søndag er det min tur igjen og jeg skal åpne et nytt tema som jeg tror blir skikkelig kleint.

God fredag, godtfolk!
25. november 2016
/

Hvem er du på kino?

Publisert i Hverdagen av
Kino - Carina Behrens, carinabehrens.com

I kveld var jeg på kino og så Fantastic Beasts and Where to Find Them (♥︎), i en av Stockholms største kinosaler. Egentlig foretrekker jeg å se filmer i mindre saler fordi det gjerne er en høyere terskel for folk å være irriterende. Jeg må bare si det, jeg blir ofte helt satt ut av hvor tankeløse noen mennesker er. Så jeg tenkte at jeg kunne fortelle dere hva som irriterer meg mest med andre folk når jeg er på kino. Bare for å få det ut av systemet, liksom. Hvem av dem er du?

1. Den som sitter på mobilen

I dag satt det ei jente skrått over meg på raden foran. Typ fem ganger, minst, tok hun opp telefonen og leste nyheter, så på GIF-er og scrollet nedover både Twitter og Facebook. Og ikke i sånn ti sekunder per gang, neida. Hver gang satt hun med telefonen i fem minutter eller mer, uten å gjøre noe forsøk på å skjule den under et skjerf eller annet, som et vanlig menneske. Hun var amerikansk da, så hun vet kanskje ikke bedre…

2. Den som snakker

Jeg har ingenting i mot om du hvisker til selskapet ditt både titt og ofte, men når du begynner å snakke med vanlig stemme, gjerne når det er helt stille i filmen, da gir jeg deg stinkeye.

3. Den som har sett filmen før

Opptil flere ganger har jeg opplevd at det sitter tenåringsjenter rundt meg i salen, som tydeligvis har sett filmen før. Sist dette skjedde tror jeg var på den siste Hunger Games-filmen (det er som regel på denne typen filmer disse jentene dukker opp). Hvordan vet jeg at de hadde sett den før? Se nå! Følg med nå! Åh herregud, nå kommer han! Shhhhhh, nå kommer det!!!

Gidd, a!

4. Den som piller buser

Ikke tro jeg ikke ser deg!

25. november 2016
/

Anger

Anger - Carina Behrens, carinabehrens.com

«Det nytter ikke å angre på fortiden,» fortalte mamma meg en gang for mange år siden. «Du får ikke endret på den uansett.»

Jeg synes det er en fin filosofi, og prøver å minne meg selv på det hver gang jeg angrer på noe. Så klart, som Luisa sa da hun snakket om anger på SnapKollektivet her om dagen, så finnes det ting vi fortjener å angre på. For eksempel om vi har gjort noe fælt eller slemt mot noen andre.

Men til syvende sist kan vi faktisk ikke endre fortiden. Vi kan endre fremtiden.

For eksempel, om du angrer på at du aldri dro på den verdensreisen da du var yngre, sånn som meg, takk ja om du får muligheten til å jobbe i utlandet. Sånn som meg. Om du angrer på at du ikke trente i går, tren i morgen. Tok du for mange skjeer sukker i teen, så den ble udrikkelig, bruk færre skjeer sukker neste gang. Sa du noe som såret noen, vis dem at du er lei deg og ikke si det igjen. Lær av feilene dine i stedet for å angre på dem.

Aldri la anger og dårlig samvittighet sette kjepper i hjula for deg og fremtiden din. Ikke straff deg selv på grunn av feilene du gjorde. Lær av dem, bruk det til å bli et bedre menneske. Går det ikke med en gang, gi det tid. Om du prøver å slanke deg ved å spise sunnere, men ender opp med å spise en hel kake på egenhånd, trekk på skuldrene og si: i morgen er en ny dag.

I morgen er faktisk en ny dag ♥︎

GIF laget av Francisca Borzea.

23. november 2016
/

Hippier, overgrep og LOL (bøkene jeg leser #5)

Publisert i Litteratur av
Bøkene jeg leser - Carina Behrens, carinabehrens.com

Det er en stund siden sist jeg oppdaterte dere på bøkene jeg leser, men siden da har jeg faktisk vært ganske flink. Syv bøker har jeg klart å fullføre siden i sommer, flere av dem på norsk. Jeg ligger fortsatt ganske langt bak på lesemålet mitt (18 av 24 så langt), så jeg har prøvd å bli flinkere til å lese både mer i tillegg til at bøkene jeg velger er litt kortere. (Bortsett fra den jeg leser nå, den er på over 460 sider…)

Jeg «logger» jo alle bøkene jeg leser på Goodreads, og må si jeg blir litt overrasket over noen av stjernekastene jeg har gitt. Jeg er rett og slett litt for snill, tror jeg. Samtidig som jeg vil bli mer kvalitetsbevisst, så vil jeg egentlig ikke bli enda mer kritisk enn jeg allerede er heller, fordi da kommer jeg jo til å nyte bøkene jeg leser enda sjeldnere. Det er jo ikke noe trivelig.

Anyways, har dere lest noen gode bøker i det siste? Jaja, let’s get to it, her er de syv bøkene jeg har lest siden sist, og noen tanker jeg hadde om dem!

 

 

The Girls

forfatter: Emma Cline | år: 2016 | sider: 368 | goodreads | ★★★★☆

Jeg likte denne boken godt, selv om jeg syntes den var en smule treig og udramatisk. Den vinner seg inn med godt språk, selv om også dette kan være litt vel flytende til tider. Det fantes ord inni der som jeg er ganske sikker på at en jente på 14 år ikke ville brukt, men alt i alt en veldig interessant historie, basert på jentene til Charles Manson. Jeg skulle kanskje ønske den ikke var så ekstremt lik Manson-historien, men for de som ikke kan så mye om det som originalt skjedde, tror jeg ikke dette vil være noe problem.

Furuset

forfatter: Linn Strømsborg | år: 2013 | sider: 219 | goodreads | ★★★☆☆

Jeg liker skrivestilen til Strømsborg godt, den er ganske direkte, sånn jeg liker det. Men… jeg savnet en mening med historien til Eva, hovedpersonen. Det skjedde ikke så mye, veldig lite faktisk, og det føles som om jeg gikk glipp av et eller annet poeng her?

Min venn pingvinen

forfatter: Tom Michell | år: 2016 | sider: 256 | goodreads | ★★★☆☆

Denne boken fikk jeg av Aschehoug. Det påvirker ikke min anmeldelse.

Det jeg likte med denne historien var jeg-personen, og hans erindringer av hans tid i Argentina. Dette er basert på en sann historie, og forfatteren, Tom, virker som en skikkelig real og ålreit type. Det jeg ikke likte like godt var fortellermåten, dog noe av dette muligens kan skyldes oversettelsen.

Jeg tror bestemor lå med Frank Zappa

forfatter: Tine J. Sir | år: 2014 | sider: 91 | goodreads | ★★★★☆

Jeg likte denne veldig godt. Enkel og fin. Skulle gjerne ønske den var 100 sider lengre, lært mer om denne sommeren i Oslo, disse hete sommernettene og alt rundt. Jeg likte skrivestilen veldig godt, selv om (og dette er det ikke ofte jeg sier) jeg gjerne skulle hatt enda flere beskrivelser. Av alt. Omgivelser, mennesker, sanser.

Frank Zappa

Gjennom natten

forfatter: Stig Sæterbakken | år: 2011 | sider: 272 | goodreads | ★★★☆☆

Jeg-personen mister sønnen sin til selvmord. Verden rundt han blir mer og mer forvirrende, og helt ærlig, det blir boka også. Det er noe mørkt over boka, og selv om den ikke virket så ille i det jeg leste den, satt jeg igjen ekstremt deprimert etterpå. Kanskje var det meningen, kanskje ikke. Med Sæterbakken er det ikke godt å vite.

Felicia försvann

forfatter: Felicia Feldt | år: 2012 | sider: 192 | goodreads | ★★★★☆

Dette er den sanne historien om å være datteren til en av Sveriges fremste eksperter på barneoppdragelse – ifølge moren selv. I stedet var det en barndom fylt med redsel og ytrygghet. I voksen alder er forfatteren fortsatt sterkt preget av en kaotisk barndom. De korte avsnittene gjør denne svært enkel å lese og det er når historien og språket er på sitt mest direkte at den er best. Noen litt «flåsete» avsnitt trekker ned, men alt i alt en veldig sterk bok.

Lars er LOL

forfatter: Iben Akerlie | år: 2016 | sider: 230 | goodreads | ★★★☆☆

Denne boken fikk jeg av Aschehoug. Det påvirker ikke min anmeldelse.

Lett, underholdende bok, men jeg føler ikke at den er veldig realistisk, som mange sier. Språket til hovedpersonen, Amanda, er ikke språket til en helt vanlig jente som går i sjetteklasse, det var litt for mange store ord for det, synes jeg. Ellers var det litt for lite «show, don’t tell», men historien i seg selv er fin.

22. november 2016
/

Hjemmehelg og noen tanker rundt å flytte tilbake

Publisert i Hverdagen av
Julebord - Carina Behrens, carinabehrens.com

For første gang siden jeg bestemte meg for å blogge hver dag, har jeg hoppet over en dag. Ingen unnskyldninger, det var utrolig dumt, men jeg glemte det rett og slett. Plutselig satt jeg der på restauranten og ventet på julebordsmaten og kom på at jeg ikke hadde blogget. Og for å si det sånn, da jeg kom hjem rundt 03/04 på natten var det heller ikke noe poeng å skrive noe som helst.

Jeg har rett og slett hatt hjemmehelg, og den har tatt fokuset mitt helt vekk fra alt som må og/eller burde gjøres. Jeg har bare kost meg, nytt å være med de menneskene som kjenner meg best. Det har vært godt for sjela, jeg har ikke følt meg så «som meg selv» på lenge. Nå sitter jeg og venter på toget som skal ta meg tilbake til Stockholm, og jeg kjenner at alt er litt… vemodig. Selv om jeg gleder meg til å flytte tilbake til Oslo, å bo i samme by, samme land, som alle jeg er glad i, så er det noe litt trist over det.

Jeg må lære meg å elske Oslo, og det er ikke lett etter ett år i en metropol. Jeg må ta grep for å gjøre denne byen til min by, til en by jeg kan være stolt over. Jeg vil elske Oslo sånn som Thea gjør, jeg vil våkne hver dag og se frem til å oppdage noe nytt. Jeg vil være sulten på opplevelser på hjemmebane, i stedet for å bare sveve gjennom dager jeg ikke engang klarer å skille fra hverandre.

Og akkurat dette er det bare jeg som kan gjøre noe med. Jeg bare håper jeg finner min greie.

Oslo → Stockholm → Oslo.

21. november 2016
/