Nå kommer snart dokumentaren ‘Amy’ (på norske kinoer i august), som handler om sangerinnen Amy Winehouse som døde i 2011 (tenk at det er fire år siden allerede). Jeg gleder meg så utrolig mye, jeg tror det er en fantastisk rå, intens og ærlig historie om the rise and fall og hvordan musikkindustrien og kjendisstatus kan påvirke et menneske. Jeg tror det blir en ganske unik filmopplevelse. Derfor tenkte jeg å hedre Amy og musikere som henne ved å lage en liten liste over musikkdokumentarer jeg synes du burde se. Men først, ‘Amy’-traileren:
History of the Eagles (Eagles)
Jeg har ikke sånn kjempegod peiling på musikken til Eagles, men er vel litt mer i den kategorien som de fleste av oss, har hørt Hotel California og Take It Easy og de andre største hitsa. Så for meg faller det ikke sånn kjempenaturlig å sette meg ned for å se en tre timer lang dokumentar om de (delt i to, da). Men, jeg er generelt interessert i 70-tallet og hele den livsstilen og all musikken som påvirket tiåret og årene etterpå så kraftig. Jeg tror garantert jeg er født alt for ALT FOR sent, men det er en annen historie. Anbefaler dokumentaren om Eagles til alle egentlig, spesielt musikkinteresserte. Fantastisk historie og innsikt inn i et tiår og en hel livsstil som ikke eksisterer lenger.
Searching for Sugar Man (Rodriguez)
Det var helt tilfeldig at jeg fikk med meg denne da den gikk på kino for noen år siden. En kompis fra Radio Nova (den perioden da jeg snakket om film på radio<3) dro meg med på Film fra Sør-festivalen og vi så denne. Ingen av oss hadde hørt om Rodriguez (eller Sugar Man) fra før av, men da vi så filmen skjønte vi fort at vi ikke var alene. Det er jo nettopp dét filmen handler om, hvordan kan det være at så få av oss hadde hørt om geniet Rodriguez? ‘Searching for Sugar Man’ er en utrolig fascinerende film om et musikktalent i klasse med Bruce Springsteen, men som på grunn av uante grunner forsvant i mengden en eller annen gang på 70-tallet – bortsett fra ett sted: Sør-Afrika. Der oppnådde han heltestatus, uten å være klar over det selv! Så hva skjedde egentlig med Sugar Man? Jeg lover deg, you wanna know!
‘Searching for Sugar Man’ kan du se gratis på VGTV.
Marley (Bob Marley)
The man, the myth, the legend. Det begynner å bli en stund siden jeg så denne, så jeg husker ikke helt AKKURAT HVA det var jeg elsket med den, men hvem vil ikke vite mer om Bob Marley? Han sto alltid på sitt når det kom til hva han syntes om krig og ga seg aldri å kjempe for fred, med musikken som våpen. Morsomt å se hvordan hele hasjkulturen også utviklet seg på Marleys storhetstid. Det var ikke akkurat noen hemmelighet at var litt glad i «the ganja».
Joy Division (Joy Division)
Jeg så dokumentaren om Joy Division tilfeldig en sen natt etter jobb for noen år siden, da jeg fortsatt jobbet i bar og kom hjem klokken 04 på natta uten bedre å gjøre enn å se på natt-TV. Jeg hadde verken hørt om bandet eller musikken, men logoen deres hadde jeg sett før (og det har garantert dere gjort også, på en H&M-t-skjorte eller noe). Men det er noe med musikkdokumentarer altså, jeg trenger ikke å ha noe forhold til musikken som spiller så lenge historien er interessant nok, og historien om Joy Division er garantert en interessant en. Stiftet i 1976, holdt de bare på i fire år, men en tragisk hendelse gjorde slutt på den voksende suksessen rett før de virkelig tok av. Nok en dokumentar om triste skjebner.
Du kan se hele dokumentaren på YouTube.
Artifact (Thirty Seconds to Mars)
I 2008 begynte Thirty Seconds to Mars innspillingen av albumet This Is War. Visstnok prøvde de å få signere med et nytt plateselskap, og deres daværende selskap, EMI, bestemte seg for å saksøke bander for $30 millioner. Det hele utviklet seg til en kamp for bandet å oppnå sine rettigheter som artister og det hele ble filmet av et filmcrew som fulgte bandet i nesten ett år. Intervjuer med band som blant annet Linkin Park og System of a Down forklarer oss som ikke kan mye om musikkbransjen hvor kynisk den kan være og hvor lite rettigheter artistene har over sitt eget arbeid. Vi får se intervjuer gjort med tidligere ansatte fra EMI som forteller hvordan platebransjen er tatt over av mennesker som ikke nødvendigvis kan så mye om musikk, men kan mye om penger; og det kan virke sm det nå kun er penger som gjelder. Veldig interessant innblikk i en bransje som på utsiden egentlig virker veldig lukrativ, spennende og pengeinnbringende.
OG, hvordan går det an å ikke like denne filmen når du får stirre på Jared Leto i nesten to timer?
Legg gjerne igjen en kommentar med forslag til andre musikkdokumentarer jeg må se. Musikksjanger eller tiår har ingenting å si egentlig, når det kommer til musikk på film så sluker jeg det meste.
Legg igjen en kommentar