Oi, plutselig var det torsdag kveld, og jeg skal publisere min fjerde anmeldelse av åtte planlagte – men, Oscar-utdelingen er allerede på søndag og jeg har ikke tid til å se, og skrive om, fire filmer innen søndag :( Noen ganger må en bare ta nederlaget som en kvinne og gå videre med livet. Men, her er i hvert fall mine tanker om The Theory of Everything.
Basert på memoarene til Jane Hawking, «Travelling to Infinity: My Life with Stephen», er The Theory of Everything historien om en av verdens smarteste menn: Stephen Hawking. Vi blir kjent med Stephen og hans kone Jane bak fasaden og vi får se hvordan sykdommen ALS tar over livet deres – og hvordan de takler det.
Beklager å si det, men helt ærlig så trodde jeg The Theory of Everything skulle være skikkelig døll. Stephen Hawking er ikke en person jeg har hatt noe spesiell interesse for, eller visst noe særlig om tidligere, men gaaawd, for en fin film. Kanskje var det like greit at jeg ikke visste så mye – jeg gikk inn i det med ingen forventninger.
Eddie Redmayne, som du kanskje tidligere har sett i Les Misérables og My Week With Marilyn, har også selv blitt nominert til Oscar for beste skuespiller – og det hadde vært en skam om han ikke ble det! Han spiller rollen til Hawking glimrende – dette er muligens hans livs rolle! Vi følger Stephen mens han blir sykere og sykere, helt til det punktet der han ikke klarer å ta vare på seg selv og Redmayne som en syk Stephen overbeviser selv en skeptiker som meg selv. Felicity Jones, fra blant annet Like Crazy og The Amazing Spider-Man 2, er også nominert til en Oscar for beste skuespillerinne. Hun er litt mer anonym enn sin motpart i filmen, men hun gjør også en strålende fremføring.
De er begge to unge skuespillere som har veldig mye talent, og jeg ble kanskje litt overrasket over hvor gode de faktisk var. Ikke at jeg ikke har likt de tidligere, men her har de virkelig fått vise hva de er gode for, kjemien dem imellom er til å ta på. James Marsh har klart å få til noe jeg absolutt ikke hadde ventet. Døll var filmen i hvert fall ikke, ei heller skuespillerprestasjonene.
Musikken til The Theory of Everything er laget av Jóhann Jóhannsson fra Island. Han er også nominert for Oscar, for nettopp filmmusikken, og det er så fortjent at jeg ikke kan rope det høyt nok. Soundtracket til denne filmen har blitt den nye kosemusikken min, musikken jeg hører på når jeg skriver – som akkurat nå! Sist jeg hadd det sånn var første gang jeg så den første Narnia-filmen (den nye versjonen) og kjøpte meg CD-en og hørte på den til det nesten ikke var mer CD igjen å høre på…
Dere må rett og slett se The Theory of Everything. Superinspirerende historie og superfin film. Jeg gråt ikke da… bortsett fra nesten!
Jeg gir The Theory of Everything terningkast 6!
Legg igjen en kommentar