En feriehverdag

Pink sunset, Nesoddtangen, Carina Behrens - carinabehrens.com

Restaurant Festningen - Carina Behrens, carinabehrens.com

Plutselig ble jeg litt borte, jeg. De siste ukene er brukt på litt ferie (jeg var jo faktisk i Lisboa en liten uke – kan dele bilder snart), litt parkheng (det følger liksom med sommeren, det å drikke øl i parken) og lesing av bøker og litt andre ting som jeg kan fortelle om senere.

Dessuten har jeg i det siste blitt litt obsessed med det å skrive skjønnlitterært. Ikke at det har gått så bra, jeg er visst litt rusten etter å ikke ha skrevet skjønnlitterært på 107 år, men tanken er der, og lysten. Det har liksom vært vanskelig å kombinere det med bloggingen, jeg liksom endrer tankesett og tankemåte og tankemønster helt. Jeg tror ikke det er så dumt, sånn egentlig. Men så er det jo det likevel om det går utover bloggingen. Jeg vet ikke, jeg forvirrer meg selv.

Men ja, tilbake til poenget: jeg lever! Jeg er her fortsatt og ulmer i skyggene. Det er bare det at det er sommer og sommeren skal brukes til å ligge i park og reise på ferie og lese masse, masse bøker (noen av de vil jeg fortelle dere om snart). Men nå er det meldt dårlig vær fremover + at jeg kanskje har noen nyheter jeg vil dele med dere snart. Så da kan det hende at jeg ikke blir så fraværende likevel. Hvem vet. Det er feriehverdag!

Mine favoritter fra Johnny Depp

Johnny Depp in Cry-Baby - GIF - Carina Behrens, carinabehrens.com

Visste dere at Johnny Depp fylte 52 i går? FEMTI FØKKINGS TO! Derfor tenkte jeg at jeg kunne dele noen av mine favorittfilmer som Johnny-boy har spilt i! Det er mye han har gjort de siste årene som ikke har falt helt i smak hos meg, så de fleste er fra litt eldre dager. Har du ikke sett de, men liker Johnny nå, se de. Alt, inkludert Johnny, var så mye bedre før!

Les mer

Denne uka

Carina Behrens rister på hodet - carinabehrens.com

✤ I morgen kommer Amáda (tidligere Ask For Answers) på besøk. Hun skal overnatte. Egentlig skal hun på Marilyn Manson-konsert, men jeg later som at hun kommer for å besøke meg.

✤ På onsdag skal jeg overraske mamma med en alt for sen bursdagsgave (hun hadde bursdag i oktober…). Jeg har kjøpt dagsbillett til henne for Norwegian Wood, der Mark Knopfler skal spille. Hun aner ikke hva vi skal, bare at vi skal noe. Så nå håper jeg bare hun liker Mark Knopfler.

✤ På torsdag skal jeg jobbe frivillig på Norwegian Wood. Det blir tredje år på rad jeg sitter i akkrediteringsboden og signerer inn journalister og presse. Gøy! Forhåpentligvis får jeg med meg litt av konserten til Ben Howard også <3 Om dere skal dit på torsdagen; kom innom og hils, da!

✤ Til helgen skal jeg snakke om og anmelde noen nye TV-serier som kommer (inkludert andre sesong av True Detective) sammen med et par andre, på podcast. Jeg skal selvfølgelig publisere lenke når den er publisert.

✤ Ja, og i dag skal jeg (vi) rydde og vaske hele leiligheten. YAY!

Hva med deg? Noen fine planer for uka?

De fem siste filmene #3

De fem siste filmene - Shep Gordon i en hengekøye - Carina Behrens, carinabehrens.com

Det er en stund siden jeg har skrevet om de siste filmene jeg har sett, rett og slett fordi jeg ikke har sett så mye film den siste tiden (ja, tro meg, det hender). Allerede begynner det å bli en liten stund siden jeg så disse, så jeg kommer ikke til å skrive all verden om de (deilig, sant?).

Her er de i hvert fall, en god blanding av mange sjangere, de fem siste filmene jeg har sett ✤

line-g

The Woman in Black 2: Anger of Death - Carina Behrens

Navn: The Woman in Black 2: Angel of Death
Regissør: Tom Harper
Skuespillere: Helen McCrory, Jeremy Irvine, Phoebe Fox
År: 2014
Sett på: Popcorn Time
Terningkast: 2

«40 years after the first haunting at Eel Marsh House, a group of children evacuated from WWII London arrive, awakening the house’s darkest inhabitant (IMDb).» Kanskje en av de kjedeligste «skrekkfilmene» jeg har sett på veldig lenge. Tror til og med jeg sovnet på slutten der. Eller i begynnelsen. Den var rett og slett kjedelig, og jeg slet med å holde fokuset på filmen og ikke plukke opp telefonen og Candy Crush Soda. Det kan være jeg rett og slett har blitt for kresen, kanskje er denne perfekt for de av dere som egentlig ikke er SÅ glad i skrekkfilmer. Da kan denne være passende skummel. For meg ble den kjedelig. Synd egentlig, siden jeg likte originalen med Daniel Radcliffe så godt!

 

Last Vegas - Carina Behrens

Navn: Last Vegas
Regissør: Jon Turteltaub
Skuespillere: Robert De Niro, Michael Douglas, Morgan Freeman, Kevin Kline
År: 2013
Sett på: Popcorn Time
Terningkast: 4

Fire gamle venner reiser til Las Vegas for å feire at en av dem skal gifte seg (med en mye yngre kvinne). De er gamle – problemer oppstår. Basically. Supersjarmerende film, skikkelig… ålreit! Selv om jeg er, etter å ha blitt opplyst fra Natt&Dag, imot å gi treere og firere alt for lett, så må jeg med ‘Last Vegas’ nesten det. Den er så feelgood at det er umulig å ikke like den, men utover det gir den meg liksom veldig lite. Den er koselig underholdning, men lite mer enn det. En firer verdig!

Les mer

Den norske arrogansen

Den norske arrogansen: Et band spiller musikk på Alexander Kiellands plass, blir ignorert av tilskuerne - Carina Behrens, carinabehrens.com

Se for deg dette scenarioet: Du sitter på en utekafé i utlandet, det er varmt, dere drikker vin. Ikke så langt unna står det et band og spiller fin musikk. Alle klapper mellom sangene og noen gir de penger når de er ferdige, selv om de ikke må. Stemningen er god, smilene og latteren er på plass. Alle er glade og fornøyde. Scenario slutt.

I går satt vi en gjeng på tre (er det nok til å være en gjeng?) på Colonel Mustard på Alexander Kiellands plass i Oslo, ved uteserveringen, da det kom et band opp og spilte. Musikken var bra, de var gode, verken for mye eller for lite. Uteserveringen var kanskje 75% full. Imellom sangene var vi kanskje fem stykker som klappet. Har du sett uteserveringen på Colonel Mustard? 75% fullt er ganske mange mennesker.

Hva er det som gjør at så mange av oss ikke er villige til å klappe? Hva er det som gjør at vi nekter å se dem i øynene og si «beklager, jeg har ikke noe penger til deg» med et smil om munnen når de kommer med hatten sin? Er det virkelig så slitsomt? I går var det én mann som gikk rundt med en hatt, men han maste ikke og han var hyggelig. Flesteparten rundt oss valgte å ignorere mannen og ikke ense han da han gikk forbi.

Hva er det som gjør at vi setter så lite pris på medmennesker? Hadde det vært annerledes om de var hvite? Om de var en gjeng på syv hvite gutter som fyllesang Macarena, hadde de fått mer applaus? Det tror jeg.

Det er noe med den norske arrogansen, ass. Hvorfor kan vi ikke ‘nedverdige’ oss til å gidde å klappe for noen som velger å gi oss gratis, god underholdning uten å kreve noe tilbake?

Tar det så mye energi å være hyggelig?

I mine øyne

legs

Ofte tar jeg meg selv i å ville endre stil. Den jeg har nå er egentlig ikke en stil i det hele tatt, det er mest komfortable, enkle klær som ser helt greie ut. Men, egentlig har jeg lyst på en ny stil. Jeg tenker ofte at jeg skulle gått mer i kjoler, både korte og lange.

Men, så kommer jeg til å tenke på leggene mine. De tjukke, store, muskelløse (nei, ikke muskuløse – muskelløse) leggene mine. De jeg er så var på når jeg går i shorts eller korte kjoler.  Leggene som, når jeg ser meg i speilet, skiller seg ut, ikke er i proporsjon med resten av kroppen min.

I mine øyne.

Jeg vet, innerst inne, at det kun er sånn i mine øyne. Det er kun jeg som tenker over hvor store leggene mine er. Innerst inne vet jeg at de kanskje ikke er så store engang, at det rett og slett er synsbedrag fra min side. Mest sannsynlig har jeg helt vanlige legger. Og, om de er litt større enn andres, hvorfor bryr jeg meg så mye? Jeg legger aldri merke til andres store legger. Det er liksom bare meg, i hele verden, som har legger som ikke passer inn med resten av kroppen.

I mine øyne.

Enda står jeg her og roper at alle kropper er fine. Jeg kjemper for at kvinner skal kunne kle seg som de vil uten å måtte tåle negative kommentarer, kjemper for at folk skal forstå at alle kvinnekropper (og mannekropper) er fine, store og små. Og jeg mener det!

Bare ikke når det gjelder meg selv.

Leggene til Carina Behrens, carinabehrens.com

La oss snakke ‘Mad Max: Fury Road’

Mad Max: Fury Road plakat/poster - Carina Behrens, carinabehrens.com

Nå har jeg prøvd å samle tankene mine rundt ‘Mad Max: Fury Road’ i over én uke, og over 400 ord er forkastet. Jeg bestemte meg for å slette alt jeg hadde skrevet og starte på nytt. Hvorfor? Filmen gjorde rett og slett så stort inntrykk at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne, fortsette eller avslutte. Men, jeg gjør et nytt forsøk.

I hovedrollene finner du Tom Hardy som Max, Charlize Theron som Imperator Furiosa og Nicholas Hoult som Nux. Det kunne kanskje ikke vært en bedre kombinasjon! Filmen tar plass i en apokalyptisk fremtid i ørkenen. Bensin og vann er mangelvare og det lille som finnes styres av Immortan Joe, en ekkel type med byller på ryggen, (kult)lederen for «The War Boys». Mad Max blir tatt til fange av disse akkurat i det en av dem, Furiosa (Theron), stikker av for å redde Immortan Joe’s unge sexslaver. Det hele leder til en veldig (veldig) lang kamp mellom godt og ondt.

Les mer

‘Amy’ & andre musikkdokumentarer du må se (trailere)

Nå kommer snart dokumentaren ‘Amy’ (på norske kinoer i august), som handler om sangerinnen Amy Winehouse som døde i 2011 (tenk at det er fire år siden allerede). Jeg gleder meg så utrolig mye, jeg tror det er en fantastisk rå, intens og ærlig historie om the rise and fall og hvordan musikkindustrien og kjendisstatus kan påvirke et menneske. Jeg tror det blir en ganske unik filmopplevelse. Derfor tenkte jeg å hedre Amy og musikere som henne ved å lage en liten liste over musikkdokumentarer jeg synes du burde se. Men først, ‘Amy’-traileren:

History of the Eagles (Eagles)

Jeg har ikke sånn kjempegod peiling på musikken til Eagles, men er vel litt mer i den kategorien som de fleste av oss, har hørt Hotel California og Take It Easy og de andre største hitsa. Så for meg faller det ikke sånn kjempenaturlig å sette meg ned for å se en tre timer lang dokumentar om de (delt i to, da). Men, jeg er generelt interessert i 70-tallet og hele den livsstilen og all musikken som påvirket tiåret og årene etterpå så kraftig. Jeg tror garantert jeg er født alt for ALT FOR sent, men det er en annen historie. Anbefaler dokumentaren om Eagles til alle egentlig, spesielt musikkinteresserte. Fantastisk historie og innsikt inn i et tiår og en hel livsstil som ikke eksisterer lenger.

Les mer

Sommerferielisten

Carina Behrens i Lisboa med sangria. Sommerferie 2014. carinabehrens.com

Jeg fant denne listen på bloggen til Elsa og tenkte jeg kunne gjøre min egen versjon, en sommerferieliste, siden jeg sliter med å tenke klart om dagen fordi jeg gleder meg sånn til sommeren! Men ja, så her er min sommerferieliste, med en overdose av bilder av… meg!

Legg igjen en lenke i kommentarfeltet om du også blogger listen, jeg vil vite hva alle sammen skal (og drømme meg bort enda mer – om det er mulig).

Les mer

Ny trailer for ‘Maze Runner: The Scorch Trials’

Maze Runner: The Scorch Trials - Ny trailer - Carina Behrens, carinabehrens.com

I dag har den første traileren til den nye filmen i Maze Runner-serien blitt sluppet. Og jeg har så klart noen tanker. The Maze Runner er en av de filmene jeg liker selv om jeg egentlig vet bedre. Helt greit skuespill og forutsigbare issues til tross, jeg så den på kino og ble ganske over gjennomsnittet underholdt.

Filmene handler om Thomas, som en dag våkner opp i et eget lite samfunn av gutter, alt av minner borte. For å komme seg vekk er det ingen annen vei ut enn via en diger (livsfarlig) labyrint som de må komme seg igjennom. Maze Runner: The Scorch Trials fortsetter der den første slutter (jeg anbefaler deg å ikke se traileren nederst i innlegget om du ikke har sett den første enda).

Les mer

Trailer for ‘Poltergeist’-remake

Poltergeist remake 2015 - Carina Behrens, carinabehrens.com

Sponset video – ikke sponsede tanker.

Vanligvis er jeg veldig skeptisk til remakes av klassiske filmer, spesielt de fra 80-tallet (siden jeg elsker 80-tallsfilmer), så når det er en skrekkfilm fra 80-tallet som skal bli renovert burde jeg jo egentlig være ekstra skeptisk (siden jeg også elsker skrekkfilmer). Men, overraskende nok gleder jeg meg ganske mye til å se den nye Poltergeist-filmen som kommer på kino 22. mai.

Filmen handler om en familie som får hjemmet sitt overtatt av sinte demoner (såkalte poltergeist). Når deres yngste datter forsvinner, og det viser seg at det er demonene som har tatt henne, må familien gjøre alt i sin makt for å få henne tilbake.

Les mer

Om å kategorisere blogg

Carina Behrens i Budapest. Tekst om å kategorisere blogg. carinabehrens.com

Seriøst, er dere ikke enig i at jeg ser ut som et stockphoto på det bildet? «Len deg inntil gjerdet der, smil så søtt du kan, sånn ja.» Alt jeg mangler er en salat i henda, eller no. Ingen moteblogg-pose, akkurat…

Jeg har syntes det har vært vanskelig å kategorisere bloggen min. Skummelt på en måte, for om jeg velger å sette bloggen min i en «bås» så føles det ut som jeg utelukker så mye. Når noen spør meg hva jeg blogger om, så aner jeg aldri hva jeg skal si, så jeg sier bare «alt mulig, egentlig». Men det er jo ikke sant, det er fryktelig mye jeg ikke skriver om, og i det siste har jeg blitt mer bevisst på hva slags blogger jeg har lyst til å bli. Du har kanskje lagt merke til det?

Les mer

1 2 3 4 5